Dette spørsmålet ble stilt 9.11.2009 og ble besvart 16.11.2009.

Spørsmål:

Det er nå et par måneder siden det skjedde.

Min samboer fortalte at han noen måneder tidligere hadde sex med en annen (tilfeldig) dame i fylla. I følge han selv hadde begge to vært drita og helt borte, og han husket ingenting før hun han var sammen med ringte og sa at hun hadde blitt gravid. Jeg ble helt fjern og sjokka, stod bare og stirret ut i lufta resten av kvelden. Vi har vært kjærester i 3 år og har hatt et relativt turbulent forhold, bla. pga både hans/mine psykiske problemer, men vi hadde akkurat begynt å få ting på plass, ting gikk veldig bra, vi flyttet sammen og var som nyforelsket igjen...og så kom dette.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre :( Hun som var gravid skal beholde barnet. Jeg skal bli ufrivillig stemor! Jeg har valgt å prøve å fortsette, gudene vet hvorfor, men konklusjonen er vel rett og slett at min kjærlighet til han er så skremmende stor. Jeg elsker han så mye at det gjør vondt. Det forandrer selvfølgelig ikke det faktum at han har gjort en utilgivelig ting, men jeg kunne vært villig til å prøve å leve med dette.

Men så er det den ungen da. Kan liksom ikke se for meg å være samboer med en som venter barn med en annen dame. Jeg skulle ønske den dama hadde tatt abort. Jeg vet jeg ikke burde være så sint på henne, er jo samboeren min som har drete seg ut (selv om hun forsåvidt visste at han hadde dame). De er jo ikke intressert i hverandre engang, det var liksom en idiotisk fyllegreie som gikk helt ut av kontroll, om man kan si det på den måten. Er liksom så ubeskrivelig ufattelig. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette, skal jeg bli stemor? Jeg har jo ikke lyst på egne barn engang...

Jeg kunne veldig gjerne trengt et godt råd nå. Hodet mitt er så fullt av tanker og følelser, jeg trenger noen å snakke med, noen proffesjonelle, men vet ikke hvor jeg skal henvende meg..herregud..jeg skal bli stemor.. vet ikke om dette er et spørsmål engang jeg.. jeg bare føler meg så..hjelpesløs..

Innsendt av jente 21 år
(redigert)

Svar:

Hei.
Dette er en vanskelig situasjon for dere alle. Midt i det hele skal det komme et lite barn som vil gi glede for dere alle og som fortjener at de voksne klarer å ta gode valg. Men det kommer til å bli en krevende tid for deg. Du vet at din samboer venter barn med en annen og skal forholde deg til dette fra sidelinjen samtidig som dette preger din hverdag i stor grad. Du skal også lære deg å stole på ham.

Du skriver ikke noe om hvordan samboeren din tenker om dette. Skal han ha et nært samarbeid med moren og følge opp barnet sitt tett eller blir han en mer avstandspappa? Det blir jo viktig for hvordan du kan tenke om din rolle. Dere to er nødt til å kunne snakke sammen hvis dette skal fungere. Hvis du velger ham, så blir du stemor om du ønsker det eller ei. Avslutter du forholdet, så kan du selv velge om du ønsker å bli stemor i framtiden. 

Siden dette også handler om et lite barn, så kan familievernkontoret være et godt sted å få snakket om de tankene du har. Det er gratis og du kan selv ta kontakt for time. Der kan du møte sammen med samboeren din eller alene hvis det føles best. Nettsidene www.f2f.no og www.aleneforeldreforeningen.no kan også gi gode råd og noen å snakke med dette om. Det kan bli mange meninger fra andre og kanskje motstridende meninger, så viktigst av alt er at du klarer å finne en måte å tenke gjennom hva du ønsker og hvordan du har det midt i dette. Det å snakke med gode venner og familie, kan også være god støtte. De kjenner deg og kan hjelpe deg til å sette ord på hvordan du har det.

Du er ung og dette har vært et turbulent forhold. Det at han skal bli pappa tar kanskje så stort fokus at du ikke får tatt stilling til dette med om du stoler på ham til å ha et videre forhold. Du virker svært raus når du beskriver utroskapen, men det at han ikke har sagt noe til deg og det at han har vært utro er noe som også skal bearbeides. Det handler mye om hva du ønsker for din del. Ønsker du å gi ham en ny sjanse eller ønsker du å avslutte forholdet. Dere var ny-forelsket igjen, men han var likevel utro. Dere trenger å være svært trygge på hverandre for å tåle det å samarbeide om et lite barn med en annen mamma. Viktigst av alt er altså at du tar godt vare på deg selv.

Når dette er sagt, så kan ingen ta valget for deg. Det er klokt at du ønsker å prate med noen. Det beste rådet er at du klarer å få såpass ro rundt deg at du får tenkt gjennom hva du ønsker. Blir det for vanskelig å være stemor, så er det mulig å ta nye valg senere også.

http://kilden.forskningsradet.no/c35640/artikkel/vis.html?tid=35483 er en artikkel om stemorsrollen. Kanskje den kan være av interesse for deg? Nå har du mange tanker og bekymringer, men hvis du velger å bli stemor, så kan det gi deg mange gode erfaringer.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake