Dette spørsmålet ble stilt 11.11.2009 og ble besvart 17.11.2009.

Spørsmål:

Hei!

Jeg irriterer meg veldig mye over andre. Vet dette høres veldig arrogant ut, og det er ikke sånn at jeg tror jeg er bedre selv, eller at jeg aldri gjør noe dumt, men likevel. Det er for eksempel hvis noen sier noe veldig usympatisk om noe jeg bryr meg veldig om. Jeg har hatt et ganske vanskelig liv, og dersom noen bagatelliserer dette veldig, blir jeg utrolig lei meg, jeg tenker på det i lang, lang tid og blir rett og slett deppa. Selv om jeg kanskje vet at de ikke mener det sånn som de sier det. Jeg bare kan ikke fatte at noen kan si noe så lite gjennomtenkt. Jeg er i en gjeng der alle er relativt skoleflinke, og mange har kun 5ere og 6ere i alle fag. Jeg anser meg som skoleflink selv, ligger på ca 4 og 5 i alle fag. Da for eksempel en i min gjeng sier at personen hadde blitt utrolig skuffet over å få en 4, mister jeg liksom troen på det gode her i verden. Ikke fordi jeg tar det så til meg at 4 er en dårlig karakter, for det vet jeg at det ikke er. Det er bare det at jeg ikke kan fatte at folk har så lite perspektiv på livet. Her dør det folk hver dag, det er krig og elendighet rundt om i verden, også gråter vi over en 4 i karakter!! Jeg sier selvsagt ikke at man ikke kan være skuffet eller lei seg over ting som er mindre, eller at man hele tiden må sette ting i perspektiv, men når folk utbryter slike ting som om det ikke finnes verre ting i verden blir jeg rett og slett sjokkert. Jeg har slitt med en sorg i flere år, men jeg klarer meg egentlig veldig bra – det er bare det at jeg synes folk bør ta litt hensyn og ikke tro at en 4er er det verste som kan skje et menneske! Når folk sier dumme ting, lignende dette, har jeg ikke lenger lyst til å se dette mennesket igjen, jeg vil ikke prate med det – for jeg orker ikke å gå gjennom denne prosessen. Jeg tar det rett og slett som en personlig fornærmelse. Jeg kommer til å miste alle vennene mine hvis det fortsetter slik. Hvordan skal jeg lære å overse slike ting?

hilsen jente 20.

Svar:

Hei.

Jeg forstår det slik at du reagerer på at en del mennesker har så lite perspektiv på livet, at de reagerer på det du kanskje ser på som en "filleting". Da anbefaler jeg at du prøver å unnskylde disse menneskene ved at vi alle mennesker er mer eller mindre forskjellige også i denne sammenheng ved at vi også tenker og reagerer ulikt på de samme tingene. Dessuten har vi ulik erfaring i livet ved at noen lever og har levd et forholdsvis lett liv, mens andre igjen har hatt og har levd et tøfft og kanskje mer eller mindre problematisk liv med mer eller mindre motgang, og dermed opplever vi ting ulikt. Om du greier å tenke på det neste gang du opplever en person som irriterer deg, så vil det forhåpentligvis hjelpe deg til å kunne overse hans/hennes måte å reagere på. Prøv å tenk på at han/henne kan ikke noe for at de tenker og reagerer som de gjør for de ser ikke ting på din måte. Kan ikke love at dette hjelper, men prøv! Det er i hvertfall værdt et forsøk. Lykke til !

Vennlig hilsen helsesøster

< Tilbake