Dette spørsmålet ble stilt 7.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.

Spørsmål:

Hei klara klok!

Jeg er en jente som straks fyller 17 år. Når jeg var 14 år gammel, altså for snart tre år siden, ble jeg utsatt for det ingen skal bli utsatt for, nemlig et seksuelt overgrep. Dette skjedde ute og av en fremmed som jeg klarte å støte på i ettertid også.

Jeg senskader og fikk diagnosen PTSD. Jeg hadde flashbacks så og si hver dag i en lang periode. Jeg hadde kontakt med helsepersonell og fikk hjelp til å bearbeide og til slutt annmelde forholdet. Jeg så egentlig ikke noe poeng i å annmelde det når jeg ikke hadde nok bevis eller noen informasjon om overgriperen, men ble rådet til å gjøre det slik at ''da var saken i politiets hender'' LIKSOM.

Nå har det gått lang tid og jeg avsluttet all behandling på BUP i fjor sommer når jeg gikk ut av 10.klasse fordi at psykologen jeg snakket med hadde fått et inntrykk av at jeg hadde det mye bedre og at jeg så mentalt friskere ut. Jeg sa ikke mer og vi ble enige om å avslutte.

Vel, idag kan jeg si at jeg smilte og var enig i det psykologen sa fordi at det var blitt sommer og alt virket bra. Jeg glemte alt vondt når en lang og kald vinter gikk over. I dag står jeg alene om alt. Jeg blir påminnet hendelsen daglig - jeg kan se åstedet hvor det hele skjedde fra soveromsvinduet mitt. Jeg har dager hvor jeg ikke tør å gå ut døra fordi at jeg er redd for å møte på overgriperen. Jeg har ingen å prate med utenom fastlege og helsesøster som bare vil henvise meg til BUP igjen.

Jeg vil ta meg selv på alvor, og jeg trenger fremdeles å snakke med noen, men jeg orker ikke mer BUP. Jeg vet om et senter mot seksuelle overgrep her i distriktet jeg bor i, men vet ikke om jeg kan ta kontakt eller ikke. Jeg tør rett og slett ikke, men må ta tak i meg selv og snakke ut om det, for jeg blir mer og mer deprimert over at overgriperen kan være hvor som helst og at det går ut over meg på skolen, jeg klarer ikke alltid å konsentrere meg!

Hva syntes du jeg burde gjøre? Finnes det noe annet alternativ for BUP? jeg trenger noen - nå.

Innsendt av jente 17 år

Svar:

Hei jente på snart 17 år.

Din fastlege kan henvise deg til BUP, og det har dere allerede vurdert. Kanskje er det lurt at du lar legen henvise deg, så kan du i så fall trekke deg fra dette hvis du får tilbud og du ikke ønsker å ta imot dette? Da har du i alle fall muligheten til å få samtaler der, hvis du selv skulle ønske om en tid framover.

Når det gjelder det senteret mot seksuelle overgrep som ligger i ditt distrikt, så vil jeg også tro at fastlegen din eller helsesøster kan hjelpe deg med å ta kontakt med disse, slik at du kan få undersøkt hvordan du eventuelt kan få samtaler hos disse. Om legen må henvise deg, eller om du kan komme dit uten slik henvisning. Du kan nok også ta kontakt direkte med dette senteret selv og undersøke hvordan du kan få opprettet en kontakt der.

Jeg er enig med deg i at det kan være lurt av deg å oppsøke hjelp på nytt, siden disse problemene synes å gå ut over din daglige fungering på flere områder. Selv om du ikke ønsker å gå i samtaler hos en psykolog på BUP, så er det likevel lurt om du vurderer dette tilbudet som en mulighet. Hvis du får samtaler hos en person ved dette senteret mot seksuelle overgrep, så har du vel antakeligvis mindre behov for å ha noen andre terapeuter å snakke med. Jeg tenker også at det kan være lurt å avgrense samtaler rundt dette til en person, slik at du kan konsentrere deg om dette sammen med en annen fagperson. Jeg er som sagt enig med deg i at du kan ha godt av å oppsøke hjelp igjen.

Alternativer til BUP er ofte fastlege eller helsesøster, og disse har du allerede kontakt med. I tillegg har du dette senteret mot seksuelle overgrep som du muligens også kan få et tilbud ved, uten at jeg vet hvordan de på dette senteret jobber.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake