Dette spørsmålet ble stilt 27.12.2008 og ble besvart 2.1.2009.

Spørsmål:

Heihei klara-klok:-)

Jeg synest at dei siste 5månedene har vært veldig forvirrende. Jeg er en jente med veldig dårlig selvtillit og jeg er sjenert. Jeg føler meg egenlig ikke sjenert, men når det kommer til saken så blir jeg stille og tørr ikke å si noe, fordi jeg er redd jeg skal si noe dumt og dumme meg ut.

Det er første året mitt på vidergående og begynnelsen av skoleåret så bestemte jeg meg for å sjerpe meg å snakke mye mer i timene og til folk, være mer sosial enn det jeg var på ungdomskolen, og det har jeg klart også, men jeg går på en musikk, dans og drama linje, der alle klassekameratene og lærere er litt mer spesielle enn vanlige folk,( ikke stygt ment), og jeg føler virkelig at jeg har kommet til en klasse der jeg hører til=), jeg liker veldig godt den nye skolen min, men jeg liker ikke bare meg selv. Jeg føler bare at alle er så mye bedre enn meg. Det er liksom ikke noe spesielt med meg, som det er med resten av klassekameratene mine. For når du går på en musikk, dans og drama-linje, så er jo folkene litt mer kunstneriske og spesielle og du skal helst ikke være sjenert.
Læreren min har sagt til meg flere ganger at jeg må snakke mye mer i timene og at hun vil høre stemmen min mer. og jeg tenker hver gang at det skal jeg, men som sagt så blir det ikke noe av det. jeg tenker hver dag at, nå skal eg sjerpe meg, men nei, jeg klarer det bare ikke, jeg blir så frustrert. Men så er det jo gode dager der jeg snakker med alle og jeg er fornøyd og glad når jeg kommer hjem=), men det er ikke ofte. Jeg har også fått høre ofte at jeg er så forsiktig av meg, jeg hater å høre det. vil ikke være en stille jente. jeg vil bli hørt, bli sett, har fått høre flere ganger at det er de som brøler høyest som kommer lengst i verden og jeg vil så gjerne bli sett!, bli kjent blant folk, jeg vil være en person som er sprudlende, glad, har livslyst, humor. Men jeg blir jo liksom bare sittende stille å se på når andre snakker. hva skal jeg gjøre?

Svar:

Hei.

Jeg synes det høres ut som at det skjer mye positivt med deg. Du er den du er og du har tatt noen bevisste valg for å skape en endring for deg. Det er flott at du trives i klassen din og husk at også du er med på å gjøre dette til en god klasse. Det er ikke slik at alle er like utadvendt og prater høyest. Du blir også sett selv om du er mer stille. Det er jo faktisk sånn at du blir lagt godt merke til og at andre ønsker å se enda mer til deg.

Hvis du leser intervjuer med ulike kjendiser og skuespillere, så vil du se at det er mange som var beskjedne som barn og ungdom. Det skjer fortsatt mye med deg rent modningsmessig og som en del av den naturlige utviklingen du skal gjennom. Men det å gi deg selv lov til å være god nok sånn som du er, kan være en viktig påminnelse overfor deg selv slik at ikke du stresser deg selv til en økt misnøye. Selv om alle rundt deg virker mer selvsikre og kreative, så har de også sin mengde usikkerhet. Det å snakke høyest er ikke et mål i seg selv. Det er mange svært synlige personer som kan føle seg veldig ensom.

Det er faktisk forsket på dette med sjenerthet som en del av medfødt temperament. De fleste blir mindre sjenert med årene. Noen er mer sjenert enn andre, men det er mulig å jobbe bevisst med dette, men kanskje ikke ha som mål at man skal forandre seg totalt. For mange er nettopp det å gå slike kreative linjer det som som hjelper bra. Noen beskriver at det å feks delta på drama og ha roller på en scene er en god måte å styrke seg selv på. Bruk kreativiteten din og uttrykk deg på ulike måter. Det å uttrykke seg gjennom dans, musikk og drama er nettopp din styrke selv om du er sjenert.

Ikke vær så streng med deg selv, men vær fornøyd med det du faktisk får gjort. Husk at noen dager, så er du fornøyd med din egen aktivitet og deltakelse. Gi fokus til disse dagene og la de få bli flere. Hva er det som gjør forskjellen? Vær litt nysgjerrig på deg selv. Samarbeid med læreren din og ta imot støtte til å klare og ta et steg i gangen på å bli mer aktiv i timene. Du er igang! Og husk at dette er bare begynnelsen på videregående. Jeg synes du har klart veldig mye på kort tid og blir stolt over deg på dine vegne!!

Lykke til videre.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake