Dette spørsmålet ble stilt 7.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.

Spørsmål:

Hei! Jeg er en jente på 16 år som ikke er sikker, men lurer på hva som feiler meg..
Jeg :
*Har Søvnproblemer
*Har Vanskeligheter med å fokusere på skolen.
*Kan gråte opptil 4 ganger om dagen.
*Blir fort deprimert/trist som har ført til selvkutting (det hjelper for meg) og enkelte ganger selvmordsplaner.
*Er veldig sjenert (tør ikke si 'hei' forran speilet til megselv uten å gråte pga. utseende osv)
*Har veldig dårlig selvtillit.
*Liker best å sitte alene på rommet.
*Klarer ikke å snakke med folk (to og to)uten å bli nervøs/redd.
OSV.

Har du en anelse om hva som kunne være galt/om det er noe i det hele tatt?

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Hei jente på 16 år.

Du beskriver problemstillinger som synes å omhandle angst og dårlig tro på deg selv. Jeg råder deg til å snakke med dine foreldre om dette, slik at du kan få tatt kontakt med din fastlege. Fastlegen kan vurdere om du skal henvises til en psykolog eller annen terapeut ved en poliklinikk for psykisk helsevern for barn og unge (BUP), eller om legen kan hjelpe deg på andre måter. Å fortsette å gå rundt med disse problemstillingene på egenhånd, synes ikke å være lurt. Selvskading vil heller ikke hjelpe på å styrke deg selv og din egen tro på deg selv, og det er viktig at du tar tak i disse problemstillingene på en annen måte. Å tillate seg selv å begynne og sette ord på egne følelser og tanker, er noe av det viktigste du kan gjøre for din egen del framover.

Siden du er over 16 år så kan din fastlege henvise deg til psykolog eller annen terapeut uten at dine foreldre informeres om dette, men jeg vil uansett råde deg til å være åpen til dine foreldre likevel. Foreldre kan ofte være langt bedre støttespillere og hjelpere for sine barn enn ungdommer selv tenker, men da må foreldrene selvsagt få informasjon om at deres barn sliter. Behandling hos en psykolog eller annen terapeut er gratis for de under 18 år som har behov for slik hjelp. Jeg tenker at det beste du kan gjøre for at du skal komme deg videre i din egen utvikling, er at du tar kontakt med din fastlege slik at du kan få hjelp til å vurdere hva som skal til for at du skal kunne få hjelp.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake