Dette spørsmålet ble stilt 17.11.2008 og ble besvart 24.11.2008.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
hei. jeg er en jente på 17 som har en lillesøster som jeg stadig krangler med og det er de mest bagatelle ting vi krangler om. jeg mener også at det er hun som starter kranglene vi har, og det er ganske sant fordi det mener mor og far også. lillesøsteren min er 15 og tror hun er svært mye eldre, for meg behandler hun meg som om jeg er 15 og hun er 18. hun er veldig pirkete, selvsikker, sarksastisk og kontrollerende overnfor meg og resten av familien.. spesielt meg. Vi krangler minst en gang til dagen og om hver minste ting (bokstavlig talt!).
jeg kjenner selv at når jeg merker en krangel mellom oss to oppstår vil jeg bare si "javel greit, du har rett", men det blir ikke rettferdig for meg fordi jeg liker ikke å undekaste meg for lillesøsteren min som er 2 år yngre enn meg, jeg bare takler det ikke. jeg er en grei og rettferdig søster (for det meste av tiden) og jeg ønsker hamroni og glede i familien, men det blir stadig ødelagt når søsteren kommer brasende inn og ødelegger den gode stemningen (skjer av og til/ofte). det som er så frustrerende er at vi krangler om den minste ting, og vi/hun fører krangelen til noe helt annet og det ender med en voldsom krangel om hvor lite vi liker hverandre når vi gjør ditt og datt.
Vi har kranglet veldig mye det siste året og jeg trodde det var fordi søsteren min var 14 år og godt i "fjortisstadiet" så jeg tenkte at det ville gå over, men det tok jeg feil av. Jeg har begynnt å bli stresset og jeg merker det både fysisk og psykisk og jeg kjenner jeg blir deprimert av og til. Av og til orker jeg ikke å være i samme rom som søsteren min fordi jeg ser for meg at det kommer til å oppstå en krangel av hva som helst. jeg er så fryktelig lei av å krangle, og særlig når jeg ikke ønsker å krangle engang, det siste jeg vil/orker å gjøre er å krangle med søsteren min.
jeg har snakket med henne om at jeg ikke vil krangle og at jeg føler at hun pirker på meg og at det er hun som VIL krangle. hun siser selfølgelig at dette ikke er sant og at hun krangler med meg fordi hun irreterer seg over meg eller noe. vi har prøvd å være venner og starte med blanke ark og prøvd på nytt og alt er tilgitt, men det er alltid ett eller annet som hun må si ifra om. jeg føler hun har et behov for å bli hørt og at hun har lyst å ha rett osv, hun liker å ha ting under kontroll og bare vite a hun vinner diskusjoner osv.
Dette sliter også på mor og far, men vi har ikke tid til å diskutere og prøve å løse de "små" problemene i hjemmet, for det er så travelt i hverdagen osv.
Jeg vet at det beste er å snakke sammen og prøve å komme til en løsning, men dette har vi prøvd på før og etter en stund kommer kaoset tilbake.
vær så snill å hjelp meg/oss om å komme til en løsning, jeg orker ikke å ha negative vibrasjoner i familien og særlig til søsteren min mer. Dette sliter veldig på vennskapet til meg og søsteren min.
(Familie)Svar:
Hei.
Når jeg leser det du forteller om forholdet til din lillesøster, så får jeg tanker om at hun kan være opptatt av å få din anerkjennelse. Kanskje hun er engstelig for at du skal avvise eller ikke lenger ha behov for henne. Storesøstre kan man kanskje kjenne seg underlegen og dermed protesterer man mot det. Storesøstre kan man være redd for å miste. Hun synes også utfordre posisjonen og modenheten din og da er det kanskje også viktig hvordan du viser at du nettopp er en trygg og modnere storesøster.
Dette kan man jo ikke vite, men jeg tenker at det kanskje kan hjelpe å se på det som skjer med litt andre øyne? Så det å vise henne at du trenger henne ( uoppfordret ) kan være et steg å ta for å se om ting bedrer seg. Og hvordan møte hennes "krangel" med å ignorere den, men ikke henne. Ikke bli med inn i krangelen, men anerkjenne henne, på et vis. Berømme noe positivt ved henne.
Jeg tenker også at dette er noe som angår alle hjemme og kanskje alle derfor må sette seg ned og se sammen på hvordan man vil ha det hjemme. Dette er også noe dine foreldre har et ansvar for å gå inn å se på løsninger på. Hvordan vise at man bryr seg om hverandre og viser hverandre respekt? Kanskje dere kan se på en del felles holdninger til uenigheter og hva de andre utenfor konflikten kan hjelpe med, dersom det oppstår konflikter.
Dere kan søke hjelp ved et familiekontor, ved at, for eksempel, en av dine foreldre ringer dit for time. Om man går inn på nettstedet www.bufetat.no kan man finne kontaktadressen til det nærmeste kontoret. Du kan også ta en prat med skolehelsesøster på din skole for å få litt råd og veiledning i denne saken.
Lykke til.
Hilsen familieterapeuten
< Tilbake