Dette spørsmålet ble stilt 2.12.2008 og ble besvart 9.12.2008.

Spørsmål:

Hei.
Jeg er en jente på 15 år.
Jeg har egentlig et veldig fint liv, tror mange.
Men det siste året, har vært helt forferdelig. Foreldrene mine går til og fra hverandre hele tiden, og flere ganger finner jeg mamma gråtende på kjøkkenet! Hva skal jeg si til henne da? Jeg er jo bare 15 år, kan jo ikke gi råd til min egen mor. Jeg går til helsesøster og snakker om dette, men jeg er så lei av å gråte.
Jeg har alltid vært den sterkeste, alle har alltid komt til meg og jeg elsker og hjelpe folk! Og nå trenger jeg hjelp.
Flere ting som plager meg er at jeg faktisk elsker en gutt, ja jeg elsker han! Jeg tenker på han hele tiden, og alt minner meg om han! Han var den første jeg hadde sex med, han var veldig spesiell for meg. Også dumpet han meg? Etter en måned! Jeg hadde faen lyst og drepe meg selv. HELE LIVET MITT RASTE! Bestevenninen min har veldig mye problemer også, så jeg kan faktisk ikke knekke sammen og skuffe henne!
Jeg er en ganske populær jente vil jeg si, eller jeg har mangen venner og kjeder meg nesten aldri!
Men når jeg er alene, jeg gråter og gråter og gråter. Jeg føler virkelig at jeg har møtt veggen :/ Og det går utover skole, karakterer og alt!
Hjelp meg. Jeg vil ha tilbake det gamle meg, og livet mitt!

Svar:

Hei.

Nå har du det veldig tøft og da er det helt naturlig at du reagerer på denne måten. Heldigvis klarer du å huske hvordan det er å ha det fint og du vet også at du har dine gode egenskaper midt i det hele.

Det er vondt når foreldre krangler og det er vondt å ha kjærlighetssorg. Men husk at dette betyr ikke at det er noe galt med deg. Du kan ikke sørge for at alle andre er lykkelig. Mamma må få lov til å gråte når hun er lei seg, men du kan ikke være den som trøster henne. Snakk gjerne med mamma om dette fordi det gjør det kanskje lettere å være deg.

Vær sammen med venner, gå på skolen, gjør lekser og gjør det du egentlig liker å gjøre på fritiden. Når ting føles grusomt, så er det ofte lurt å støtte seg til slike rutiner for å jobbe seg gjennom en krise. Det er en styrke at du klarer å snakke med helsesøster om hvordan det er å være deg akkurat nå. Fortsett med det.

Ta godt vare på deg selv og lykke til videre.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent

< Tilbake