Dette spørsmålet ble stilt 2.1.2009 og ble besvart 9.1.2009.

Spørsmål:

hei, jeg er ei jente på 18 år.
vet ikke helt hvordan jeg skal begynne, men igår var jeg på fest med mine venner. Det var ganske fullt der og jeg fikk servert drikke fra alle kanter, ble altfor full. Jeg kyssa med mange forskjellige gutter og lot det gå litt for langt med en. endte det med at vi lå sammen, jeg var jomfru men sa ikke det til han. det gjorde veldig vondt å jeg skrek av smerte.. føltes som om det aldri skulle ta slutt. Etter at han hadde gjort seg ferdig, så skrøt han til noen av de andre på festen om det, så stakk han hjem. Jeg fikk mange ertende blikk på meg og de spurte hva vi hadde gjort. jeg prøvde så godt jeg kunne å bortforklare det.. Jeg blødde masse etter dette å det gjorde veldig vondt, for synes han var litt hardhendt. det var klumper i blodet og det va ganske mørk farge. Dessuten har jeg fått vite at jeg burde sjekke meg for sykdommer, for han har lugget med mange på festen å ellers. Vi brukte heller ikke kondom så jeg er redd for at jeg kan bli gravid. har klart å rote så mye til nå, krangla med en gutt jeg var forelsket i, han vil ikke snakke til meg lenger. Jeg har ikke kontakt med mamma heller, hun har vært hjeteoperert og etter det har hun forandret seg helt. Hun har bare vært sint på meg og skjelt meg ut for alt jeg gjorde feil. Hun sa så mange sårende ting, tilslutt flyttet jeg bare derfra. Hun har ikke sagt unnskyld eller noe som helst. Stefaren min unnskylder henne ved å si at hun har stoffskifte og det er derfor hun er så sint. Jeg klarte rett å slett ikke svelge mere vondt fra henne. Jeg kan se på pappa at han er ulykkelig, han bruker å drikke seg full helt alene, så sitter han å gråter. Han drikker helt til han ikke kan prate lenger og mister kontrollen på blæra. Alle venninnene mine er sure på meg.. Jeg vet ikke om jeg klarer mer av dette livet lenger, føler at det ikke er noen vits. Jeg gjør det bare dårlig på skolen og har mye fravær fordi jeg sliter med meg selv og sosial angst. Det hadde vært lettere om jeg bare forsvant, trenger ihvertfall en lang pause fra alt.
Hva skal jeg gjøre?

Svar:

Hei!

Jeg skjønner godt at du er fortvilet i den situasjonen du er i for tiden. Du sliter med en del psykiske problemer, har et problematisk forhold til foreldrene dine og alt dette går ut over skolearbeidet ditt. På toppen av det hele kommer det du opplevde på den festen. Det første jeg vil si til deg er at du er verken den første eller siste som har gjort noe dumt i fylla. Jeg ber deg om å ikke dømme deg selv for hardt i denne saken. Veldig mange har opplevd lignende ting som det du forteller om her. Dette blir ekstra ille for deg fordi det kommer i tillegg til alt annet du sliter med. Alt sammen er rett og slett blitt for mye for deg og i tillegg mangler du nødvendig støtte og omsorg omkring deg.

Det er slik med alle bekymringstanker og problemer at de vokser seg større og verre når du holder dem for deg selv og grubler alene. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker med noe om dette. Du kan skaffe deg hjelp og støtte ved å snakke med helsesøster, en lærer, rådgiver eller en annen voksen du kjenner.

I tillegg anbefaler jeg at du også oppsøker hjelp hos fastlegen din. Hvem som er fastlegen din finner du ut på www.nav.no under linken til fastlegeordningen. Legen kan helt sikkert hjelpe deg i forhold til det du sliter med. Legen kan også ordne med annen hjelp til tillegg hvis du trenger det. Bl.a. kan du kanskje trenge hjelp til å flytte for deg selv hvis det er den beste løsningen for deg, hjemmeforholdene tatt i betraktning. Eller kanskje legen kan hjelpe deg til å finne et sted der du kan få pause fra alt det slitsomme i hverdagen din.

Når det er helseplager som er til hinder for at du kan klre å følge opp skolen, har du en del rettigheter når det gjelder tilrettelegging, hjelp og oppfølging. For å få tilgang til disse rettighetene trenger du legeattest. Derfor er det veldig viktig at du kontakter lege og forklarer situasjonen og ber om hjelp.

Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig å oppsøke hjelp og snakke om problemene sine eller de håper og bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med og tilby hjelp og støtte av seg selv uten at de må gjøre noe for og oppnå dette. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere blir bedre kjent og øver dere på å snakke sammen. Ikke gi opp selv om du blir skuffet over den første du forsøker å få hjelp hos. Gå videre til en annen helt til du finner noen som viser forståelse og kan hjelpe deg til å få det bedre.

Du kan finne mer informasjon om hvordan du kan forbedre tilstanden din ved å lese i bøker som gir råd om selvhjelp. Jeg anbefaler en bok som heter "Tenk deg glad" av David D. Burns og en bok som heter "Selvfølelse nå!" av Mia Törnblom. På www.psykopp.no kan du også bestille mestringsbøker/informasjonshefter om depresjon.

Hos organisasjonen Mental Helse kan du også få nyttig informasjon om depresjon og psykisk helse generelt. Se www.mentalhelse.no. På nettsidene til Rådet for psykisk helse er det også mye og god informasjon. Se www.psykiskhelse.no  

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unges på tlf.nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Du kan få det bedre og lettere ved å skaffe deg hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake