Dette spørsmålet ble stilt 6.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Spørsmål:

Hei Klara :)

jeg er ei jente på 13 år som har litt problemer.
min mor og far er skilt, og de er ja, faktisk fiender. De klarer ikke snakke om NOE uten at de krangler.
mammaen min liker ikke min nye ste-mamma , og har fått psykiske problemer nå. Hun har slitt mye med fødsels depresjon når jeg ble født. Jeg er ene barn , men har fått ste søsken nå. Og de bor på samme plass , så jeg bor ei uke hos mamma og ei uke hos pappa. Men problemet mitt er, at mamma og jeg bor alene , og når mamma gråter og har det tungt føler jeg at alt er min skyld!
jeg prøver og være sterk, og ikke falle sammen.
Og jeg har ingen ekte venner som skjønner dette. Jeg får bare et dårlig rykte hvis jeg forteller det på skolen f.eks.
Har du noen gode råd ? skal jeg bare fortsette og være sterk ? eller fortelle flere om hvordan jeg har det , og begynne hos psykolog liksom ?
Håper du har noen gode råd :)
klem

(redigert)

Svar:

Hei.

Jeg synes det er fint at du nå ber om hjelp for hvordan du har det, fordi jeg ikke synes det er noe bra, slik du beskriver. Og det er slettes ikke din skyld at mamma og pappa krangler eller at mamma er trist. Det er det de voksne selv som må finne ut av, Men det er trist, fordi du blir lei deg.

Jeg syne du skal fortelle både mamma og pappa om hvordan du har det. For selv om mamma er trist og gråter, så er hun og pappa ansvarlig for at du skal ha det bra, Og pappa må også få vite at du sliter, Dine foreldre må kanskje få vite hvor vanskelig dette er for deg, slik at de kan gjøre noe med dette, for å hjelpe deg. Det er dessverre en del foreldre som krangler og ikke får til å bli venner. Og det synes barna deres er vondt og vanskelig. Men det er foreldrene som  må finne en måte å løse det på. Dette at mamma er trist er selvfølgelig noe som virker inn på hvordan du har det. Men det er ikke din skyld og mamma må få vite hvordan dette er for deg.

Du kan også ta en prat med en trygg lærer eller skolehelsesøster om hvordan du har det. Da kan dere se på hvordan du kan få god hjelp videre. Kanskje noen kan snakke med dine foreldre og se på hvordan ting kan bli bedre.

Lykke til

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake