Dette spørsmålet ble stilt 29.10.2009 og ble besvart 2.11.2009.

Spørsmål:

Hei. :-)
Jeg er en 12 år gammel jente som har hatt skilte foreldre siden jeg var ett år gammel.
Pappa fikk seg ny kjæreste da jeg var rundt 4 år og jeg liker henne godt.
En stund hadde de et slags "av-på" forhold.
De slo opp og ble sammen igjen ett par ganger.
Når jeg begynte i andre klasse ble de sammen på nytt, og flyttet inn i samme hus. Så nå har jeg en eldre stebror og en yngre halvsøster.
Problemet er at for omkring ett år siden, begynte de å krangle innimellom, noe vi ikke hadde sett dem gjøre før.
Stebroren min ble så lei av dem at han bosatte seg nærmest fast hos faren sin for et halvt år siden. Han kommer nesten aldri til oss lenger.
Jeg er der minst to ganger i uken, pluss annenhver helg.
Men pappa har et godt temperament - noe jeg også har fått litt av - og han blir fort sur.
Jeg får nesten kjeft hver eneste gang jeg er der, av hver minste ting. Ting som jeg ikke har gjort engang, og jeg synes dette er urettferdig gjort, når mange av tingene ikke er min skyld. Jeg får nesten bare oppmerksomhet når jeg har gjort noe pappa mener er galt, for lillesøster har tatt all oppmerksomheten, noe jeg sliter litt med.
Jeg har nemlig vært enebarn mesteparten av livet, fikk en lillebror som døde - det gikk veldig inn på meg, og jeg ble sur når jeg fikk høre at jeg skulle få en lillesøster.
Jeg ble sur fordi sorgen over lillebror ikke hadde gått bort, det har den ikke nå heller. Jeg lurer på hva jeg burde gjøre med situasjonen, si til pappa at jeg synes det er dårlig gjort å bare bry seg om meg når jeg har gjort noe galt føler jeg blir ganske vanskelig.
Jeg vet det kanskje er vanskelig å sette seg inn i min situasjon, men håper du kan hjelpe meg litt.
På forhånd: takk . :-)

Innsendt av jente 12 år
(redigert)

Svar:

Hei.

Jeg synes du skal snakke med dine foreldre om hvordan du har det. Fordi de har et ansvar for å hjelpe deg og kanskje de trenger å vite mer om hvordan du har det, for å kunne hjelpe deg. Det er av og til slik at foreldre også kan slite litt, men samtidig er det da viktig at barna kan fortelle hvordan det de gjør virker inn på barna. Og du synes trist og kanskje du også savner at pappa har det annerledes og kan være sammen med deg på en litt bedre måte enn idag. Så de tå fortelle ham at du savner det som er bra og at du trenger hans hjelp.Dette kan du også fortelle mamma og  be henne hjelpe deg også.

Lykke til.

HIlsen familieterapeuten

< Tilbake