Dette spørsmålet ble stilt 26.11.2008 og ble besvart 2.12.2008.

Spørsmål:

Hei.
Jeg er en jente på 18 år, som har lenge tenkt på at jeg ønsker å få barn. Kjæresten min og jeg har snakket mye om det, vi snakker om det så og si nesten hver dag, og begge gleder seg veldig. Men samtidig er vi realistiske og skjønner at det er litt tidlig å få barn nå. Men så tittet jeg litt på internett, og leste en del innlegg hvor unge jenter på min alder, noen yngre også, har fått barn eller er på vei til å få det. Og da skjønte jeg det at jeg faktisk ikke er så ung alikevell, og føler meg veldig klar for det. Både jeg og kjæresten min er ikke ute å drikker hver helg, hvis vi rører alkohol er det bare for kos, vi er også begge to veldig ansvarsbevisste og har planer for fremtiden. Det eneste som stopper meg med tanken på barn er hva andre på alderen vår vil si, vennene våre blant annet. I min venninnegjeng er det få jenter som har kjæreste, og som aldri kommer til å få barn så tidlig, og derfor føler jeg at det ikke vil passe at jeg får barn nå. Jeg er også redd for hva foreldrene mine vil si, selv om jeg vet at de støtter meg uansett hva, hvis jeg skulle ønske å beholde det. Mormoren min var bare 17 år gammel da mamman min ble født, så jeg føler også at de egentlig ikke har så mye og si. Både kjæresten min og jeg går siste året på videregående nå, og jeg vet at det ville blitt en stopp i studiene, men hva gjør vel det? Jeg er norsk statsborger i 2008, og det er aldri for sent og utdanne seg hvis man vil det. Mange på min alder tar et friår, og hvis jeg blir borte et år med barn, blir det jo samme som et friår som andre tar? Hva synes du/dere? Jeg vet at økonomien aldri ville blitt noe problem, vi kommer begge fra familier med god økonomi, og vet vi ville fått den støttet som var nødvendig for at barnet skulle få en fantastisk barndom oppvekst :-)

ser frem til å få svar fra dere.

Svar:

Hei.

Jeg synes det er fint at du/dere to reflekterer om det å få barn, slik at det er et bevisst valg om dere velger å planlegge det nå. I vår kultur er 18 år ganske tidlig å få barn. Mange velger å vente til de blir noe eldre og evt har fått seg trygg utdannelse og/eller fast jobb. Da er en mer sikret som familie. Det er kanskje lurt å satse på egen økonomi, fremfor å gjøre dere avhengig av foreldrene? For begge parter. Gaver og andre bidrag fra besteforeldre kan kanskje heller sees på som et ekstra gode. 

Å være de eneste i en omgangskrets som har barn kan være litt "ensomt". Barnløse venner vil ofte ikke ha samme interesse av å snakke om barn, som andre med barn har. Samtidig er det mange aktiviteter en kan delta på når en har små barn. Treffsteder hvor foreldre og barn kan møtes. Eksempler på dette er babysang, babysvømming, åpen helsestasjon o.l. I tillegg har mange helsestasjoner barselgrupper hvor en vil treffe foreldre i ulike aldre, men hvor barna er omtrent like gamle.

Jeg vil anbefale dere å fullføre videregående skole før dere vurderer få barn. Det kan være veldig tungt å ta dette etter svangerskapspermisjon. Da har dere et lite barn som styrer dagene, kveldene og nettene.

Ellers er det opp til dere å ta det valget det er å starte på familieliv. Det er sikkert ikke så dumt å snakke med foreldrene om dette.

Lykke til videre : )
Vennlig hilsen helsesøster.

< Tilbake