Dette spørsmålet ble stilt 22.11.2008 og ble besvart 26.11.2008.

Spørsmål:

Da jeg var ute i dag, så jeg en kompiss av meg, sitte og gråte.. JEg satt meg ned og snakket med han og lurte på hva som var galt, men han bare gjenntok att alt var i orden.
Etter jeg hadde spurt og snakket litt med han i godt over en time fortalte han meg om da han ble voldtatt av sin bror da han var 11-12 år( Dette var bare en enkelt hendelse, det er noen år siden)....Han spurte meg om råd og hva han burde gjøre, men jeg var helt paralysert. Jeg klarte ikke få fram noen ord...
Først v ar det vansklig og tro på, men jeg forsto jeg selvsagt att jeg måtte ta det serriøst.
Jeg snakket også med noen ungdomsarbeidere om dette, og dem sa att han hadde fortalt det til dem rett før. Så sant er det nok.

Men hva burde man si i en sånn situasjon`?
Jeg fikk ikke ut et ord, jeg var helt lammslått..
Noe spessielt jeg børe gjøre ?

Han er en veldig "stolt" person, og nekter og snakke med noen andre om dette.. Så foreslå politi anmeldelse elllr lignende ville vært helt på tryne.
Han har også et alkohol problem, noe jeg kanskje i dag byner og forstå litt av grunnen til...

(redigert)

Svar:

Hei

Jeg kan godt forstå at du syntes det vennen din fortalte og har opplevd som noe vanskelig og som du ikke vet helt hvordan du skal forholde deg til. Det er alltid vanskelig å høre at noen man er glad i og bryr seg om har blitt utsatt for det som vennen din har blitt utsatt for. Det er også helt vanlig, som du forteller om her, å føle seg både lamslått og rådvill og ikke vite hva man skal si eller gjøre.

La meg starte med å si at det absolutt høres ut som vennen din har behov for hjelp. Hjelp til å bearbeide det vonde som han ble utsatt for og hjelp til å lære seg å håndtere dette på en annen og mer hensiktsmessig måte enn det som du forteller at han gjør i dag. For det høres ut som han fortsatt sliter med dette, noe som tydeliggjøres ved at han i dag bruker alkohol som en måte å dempe de vonde følelsene og tankene.

Du spør her hva du kan gjøre og hva du burde i en sånn situasjon. For å ta det første først, så er det ikke noe man kan si som er rett eller galt eller som gjør vondt verre. Det viktigste du kan gjøre er å være der for ham som en venn. Som en som lytter og som han kan snakke med og kanskje gråte litt sammen med dersom han har behov for dette og vil det. Det er ikke sikker han vil anmelde og det er ikke sikkert han vil snakke om dette med noen i familien da det var hans egen bror som gjorde dette mot ham. Slike tema kan ofte være vanskelig å snakke med familie om. Det han har behov for av deg er at du er der for ham som en venn. Jeg tenker også at det er viktig å presisere at du ikke er hans behandler. Det du kan gjøre er f.eks å motivere ham til å snakke med noen innen helsevesenet, enten hans fastlege eller kanskje helsesøster på skolen der han går. Disse vil kunne gi ham den hjelpen han trenger. Kanskje du kan være med ham som en støtte når han oppsøker hjelp. Det er jeg jeg sikker på at han vil sette pris på og opplever som en stor hjelp.

Men du kan ikke tvinge ham til å snakke med noen eller oppsøke hjelp. Du kan heller ikke tvinge ham til å snakke videre med deg om dette. Det må få gå i hans tempo ellers kan det bli slik at han stenger seg helt inne alene med dette vonde han bærer på.

Det høres ut på meg som han har en god venn i deg, en som bryr seg og som vil være der for ham som en venn. Fortsett med det. Det vil han trenge, men tenk litt også på deg selv i forhold til hva du selv føler at du klarer å takle. Du skal også "overleve" oppi alt dette.

Det er alltid vanskelig å oppleve at ens venner sliter psykisk eller har blitt utsatt for vonde ting som det vennen din har blitt. Men jeg håper at du fikk svar på noe av det du lurte på her og at mitt svar gjør det noe mindre vanskelig for deg å forholde deg til alt dette. Jeg ønsker både deg og vennen din lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake