Dette spørsmålet ble stilt 26.11.2008 og ble besvart 1.12.2008.

Spørsmål:

Hei.

Jeg er ei 19 år gammel jente som har en flott kjæreste. Hovedproblemet mitt er at jeg er sjalu!
Jeg har før erfart hvordan sjalusi kan sakte drepe et forhold, og har jobbet aktivt for å hindre denne sjalusien. Jeg vil ikke miste kjæresten min!
I forholdet vårt utrykker jeg ikke sjalusi. Hvis jeg er sjalu, så sier jeg til meg selv at det er teit og slipper derfor unna krangling og sånn med kjæresten. Vi krangler nesten aldri og har det fint sammen. Møtes i helgene og prøver å holde kommunikasjonen oppe ellers i ukedagene.

Problemet er at selv om det ikke lenger går ut over mitt forhold med kjæresten min, så spiser det fortsatt opp meg innvendig. Jeg klarer å komme over det, men de samme tingene dukker ofte opp igjen, og jeg er nødt til å gå gjennom samme prosess en gang til.

Kjæresten min er fantastisk og jeg VET at han aldri ville gjort noe som kunne såre meg. Jeg har merket at mye av sjalusien dukker opp når jenter o.l. skriver til han på facebook uten at jeg vet hvem de er osv. Selvfølgelig veldig tåpelig, jeg har da også guttevenner! Så i dag slettet jeg facebook, og har tidligere slettet nettby. På denne måten vil jeg ikke bli minnet på hver dag at han har andre "venninner". men samtidig: JEg flykter vel litt fra problemet mitt?

Bare lurer på om dere har noen råd, før jeg driver meg selv til vanvidd.

Tusen takk!

Svar:

Kjære deg!

Sjalusi er vanskelig , det vet alle som er plaget av det. Du har likevel klart å finne en strategi for å takle dette på og er bevisst dette slik at det ikke skal gå utover kjæresten din. Og det høres fint ut , synes jeg. Det du gjør nå er at du tar tatt kontroll over sjalusien din og det er ikke lenger den som kontrollerer deg.  Og dette er måten å gjøre det på, og selv om du synes det er slitsomt, så er det dette som virker. Og det kan ta lang tid. Men det du gjør er bra og jeg anbefaler deg å fortsette,

Du er veldig bevisst i forhold til dette og sier at du også har da guttevenner. Og du flykter ikke fra problemet selv om du har det vondt inni deg, Det er denne jobbe du gjør nå, som kan hjelpe deg slik at dette ikke blir like slitsomt  og krevende for deg etter hvert,

Lykke tili og stå på!!

Vennlig hilsen helsesøster

< Tilbake