Dette spørsmålet ble stilt 17.11.2008 og ble besvart 24.11.2008.

Spørsmål:

Hei! Jeg er ei jente på 19 år som lurer på et par ting. I det siste har jeg begynt å grine veldig ofte. Gjerne flere ganger om dagen. Dette synes jeg er veldig slitsomt, fordi jeg ikke vet noen reell grunn for å starte. Jeg har flyttet hjemmefra denne høsten for å studere, og dette synes jeg er veldig tungt fordi kjæresten min fremdeles bor der jeg kommer fra. Men jeg er hjemme hver helg så dette burde ikke være noe stort problem egentlig. men for meg føles dette helt håpløst. Dette er slitsomt både for meg og kjæresten min siden han veldig ofte må trøste og oppmuntre meg for noe vi egentlig ikke helt vet hva er. Jeg kan noen ganger være helt "utrøstelig" og bare ligge og gråte lenge. kjæresten min trøster så godt han kan, men blir nok litt usikker når jeg ikke kan svare på hva det er for noe. Hva tror du dette kan skyldes? Er det fordi jeg har måtte flytte for meg selv, noe jeg absolutt ikke vil. eller tror du det er noen annen grunn? Lurer også på om det er noe jeg kan gjøre for å tenke litt mer positivt på det å bo borte fra kjæresten min?

Jente 19 år.

Svar:

Hei!

Det du beskriver her kan være en reaksjon på at du har flyttet hjemmefra. Det er jo en stor overgang i livet å flytte hjemmefra og for din del forsterkes dette ved at du også har flyttet fra kjæresten din. Mange får en form for tilpasningsreaksjon den første tiden etter å ha flyttet, uansett om flyttingen er frivillig eller ikke og enten de trives med sin nye tilværelse eller ikke. Vanligvis går slike tilpasningsreaksjoner over av seg selv etter noen uker.Ut fra det du forteller virker det som du reagerer ekstra sterkt på denne overgangen til et nytt og selvstendig liv. Jeg er også usikker på hva du har gjort for å finne deg til rette og trives på studiestedet der du bor? 

Det som hjelper mot slike ubehagelige tilpasningsreaksjoner er at du engasjerer deg mest mulig i dagliglivet og aktivitetene der du bor nå. Hvis du vil få det bedre på studiestedet, kan du ta initiativ til å være mest mulig sammen med dine medstudenter på fritiden. Finn ut hva de andre er opptatt av og oppsøk dem og delta på det de gjør. Ofte er det slik at mye viktig sosialisering på et studiested foregår i helgene. Hvis du reiser til hjemstedet ditt hver helt, så hindrer du deg selv i å bli en av gjengen der du studerer. Derfor kan det være lurt om du vurderer å bli på studiestedet en helg av og til slik at du kan få nye venner der og komme inn i en omgangskrets.

I en slik prosess der du jobber med å komme deg inn i et nytt sosialt miljø, er det best å ikke har daglig kontakt med kjæresten og andre venner og familie på hjemstedet. Hvis du hele tiden står i kontakt med dem der hjemme, har du fokuset ditt mest der. Og det betyr at du stadig tenker mest på alt du går glipp av der hjemme når du bor et annet sted og ikke kan være tilstede hos dem. Dette fører bare til nedstemthet og savn og sorg og gråt. Du kan gjøre noe med dette ved å rette fokuset og oppmerksomheten din på det som skjer der du bor og oppholder deg her og nå. Da får du andre ting å tenke på enn det du savner og ikke har tilgang på. Slik jeg ser det er det at du jobber med å trives og ha det bra der du bor den eneste måten du kan få det mer positivt på når det er slik at du må bo borte fra kjæresten og hjemstedet.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen 

< Tilbake