Dette spørsmålet ble stilt 5.12.2008 og ble besvart 12.12.2008.

Spørsmål:

Gutt 20

Jeg skriver dette innlegget grunnet ekstrem kjærlighetssorg. Jeg har alltid vært sjenert overfor jenter, og har heller aldri hatt en ordentlig kjæreste.

Denne sommeren kom jeg i veldig godt kjent med en jente på 17 år. Det var faktisk hun som tok iniativet, og tok kontakt med meg. I begynnelsen var hun veldig ivrig å bli bedre kjent med meg, og hun fortalte at hun var veldig glad i meg - og jeg fortalte det samme til henne.
Jeg har ALDRI vært så GLAD! Vi passet utrolig godt sammen, vi hadde like interesser og meninger. Det eneste jeg syntes ikke fungerte var at hun aldri klarte å snakke om følelsene sine - da bare gikk hun sin vei. Hun hadde heller aldri hatt en kjæreste før.

Men, etter hvert, ble hun mer og mer unvikende - og til slutt ringte hun meg en dag, og fortalte at hun ikke taklet å ha en kjæreste. Jeg syntes dette var utrolig leit, men jeg aksepterte det. Jeg prøvde et par ganger å spørre henne om hva som var grunnen til avgjørelsen hennes, men hun klarte aldri å si noe. Men, hun spurte om vi kunne fortsette å være venner - noe jeg gjerne ville og ble veldig glad for.

Allikevel, så gikk ikke dette heller. Jeg prøvde å snakke til henne, men hun ble bare mer og mer unvikende, og det virket som hun bare ble irritert av meg.

Til slutt skrev jeg et brev til henne, hvor jeg fortalte at jeg ikke orket å se henne mer. Det var vondt, men jeg klarer seriøst ikke at hun er irritert på meg mer.

----------

Jeg har fremdeles ikke klart å komme over henne! Faktisk synes jeg det bare blir verre og verre! Jeg syntes alt var så perfekt. Og jeg er allerede blitt 20 år gammel, og føler at sjansene blir bare mindre og mindre for å finne "den rette". Jeg som sagt også veldig dårlig selvtillit overfor jenter, og jeg er bare 172 cm høy, og føler at dette gjøre det ENDA vanskeligere å finne jenter - fordi jenter foretrekker høye gutter.

Jeg er virkelig desperat ensom og lei meg! Jeg har vurdert å ta mitt eget liv - for jeg synes mitt livet alltid har vært, og fortsatt - en eneste lang lidelse :( :( :(

Svar:

Hei.

Kjærlighetssorg er noe av det værste mennesker kan oppleve. Det at du er sjenert ovenfor jenter og at dette var din første kjæreste har sikkert vært med å bidra til å gjøre det ekstra vanskelig for deg å takle den. 

Det å ha vært kjærester, og så prøve å være venner etter at det er slutt fungerer ofte dårlig. Særlig når en av partene fortsatt ønsker mer enn det et vennskap kan gi. Det kan virke som du ønsket et nærere forhold til henne enn det hun kunne gi , og at dette ble for vanskelig for henne igjen? Mennesker er ulike i hvor nært de ønsker å være i en relasjon, og det å ha ulike ønsker og behov i forhold til dette skaper ofte vanskeligheter i nære relasjoner. Jeg forstår godt at du til slutt skrev et brev der du sa du ikke orket å se henne mer. Det er svært sårende når ens ønsker om å komme nærmere et annet menneske blir møtt med irritasjon og unngåelse.

Du sier du ikke er kommet over henne, og at din kjærlighetssorg og savn heller blir værre enn bedre. Til det kan jeg bare svare at sorgen vil gå over, men at det ofte kan ta mange måneder. Jeg vet det er en dårlig trøst akkurat nå, men det er sant. At du har kjærlighetssorg får du prøve å tenke på som et sundt tegn på at du har evnen til å knytte deg til et annet menneske og tørr utsette deg for den "faren" det er å gjøre dette.

Du er 20 år og ennå ung. Mange på din alder har ennå ikke hatt kjæreste, og det å finne den rette er det mange som ikke gjør før de er mye eldre enn deg. Så sjansene dine for å finne en jente du kan utvikle et godt og nært forhold til erhar du fortsatt i like stor grad som de fleste andre på din alder. Det er svært få som lever livet ut med sin første kjæreste og de fleste har mange kjærester og samboer før de finner sin livs partner. Med andre ord har du ingen gunn til å føle at sjansene dine til dette er redusert. At du tenker slilk tror jeg mest skyldes din kjærlighets-sorg, da kjærlighetssorg har en tendens til å få alt til å se mer håpløst ut enn det er. 

Du sier jenter foretrekker høye gutter. Til det kan jeg bare svare at jenter liker gutter i alle høyder. Det er sjelden høyde eller utseende spiller en rolle i forhold til hvem en jente faller for. Dette er ytre faktorer som spiller mindre rolle etterhvert som mennesker blir bedre kjent, og det er mange andre ting som har mye større betydning i utviklingen av parforhold, og hva jenter liker hos en partne.

Du sier du føler deg desperat ensom og lei deg, noe mange gjør når de har kjærlighetssorg. Det å miste en kjæreste innebærer på mange vis å bli forlatt, noe som ofte gir en overveldende følelse av  ensomhet. Denne følelsen må du holde ut, og klare å holde på tanken om at det går over. Du har livet foran deg, men er nå i en sorgtilstand som gjør at alt er vondt og fremtiden ser dyster ut. På mange vis kan du sammenlikne sterk kjærlighetssorg med depresjon, da sorgen farger tankene og får nåtid og fremtid til å se håpløs ut. Men som depresjon går også kjærlighetssorg over etterhvert...

Du må forsøke tenke på forholdet som en god erfaring, og noe du etter all sannsynlighet vil oppleve igjen. At det ble slutt må du tenke på som et resultat av at dere ikke passet sammen på noen viktige områder. Mennesker er ulike i sine behov og ønsker i parforhold, og på noen viktige områder ble du og hun for forskjellige. Dette betyr ikke at det vil bli slik i ditt neste forhold. Det er vanskelig for alle å finne den "rette", og det er svært få mennekser som ikke opplever en eller flere brutte kjæresteforhold med tilhørende kjærlighetssorg i løpet av livet. 

Akkurat nå oppleves livet som en lidelse, og tankene på fortid, nåtid og fremtid farges av tristhet og sorg.  Du sier du har vurdert å ta ditt eget liv, noe du heldigvis ikke har gjort. Hold ut sorgen og smerten. Blir det for tungt så snakk med noen om hvor vondt du har det. Forsøk oppsøk situasjoner og aktiviteter du liker, og anstreng deg for å gjøre ting som er hyggelig. Det å sitte alene i sorgen og tenke dystre tanker gjør bare at situasjonen oppleves enda mer trist og ensom. Gi deg selv tid og aksepter at kjærlighetssorgen vil ta tid å komme over. Du har livet foran deg, og en stund frem i tid vil du klare å kjenne på livsgleden igjen.

Med hilsen psykologen. 

< Tilbake