Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 1.12.2008 og ble besvart 5.12.2008.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei.
Jeg er ei jente på 18år, som trenger hjelp. Både for meg selv, og familien min. Jeg, mamma og broren min lever nå sammen med stefaren min. Vi har bodd sammen med han i ca. 10år nå, problemet er bare at han har så utrolig store problemer. Han klarer ikke å stette seg ned å snakke ordentlig ut om problemer, virker sett og slett ikke som om han forstår. I stedet bruker han vold, og han har alt sittet inne i fengsel for dette en gang før - noe han gjorde mot den forje kvinnen han bodde sammen med. Det har også skjedd ulike ting her, som har gjort at vi har måttet ringe til politiet for å redde oss selv.

Han lyver gang på gang - legen hans trodde han hadde en peronlighetsfortyrrelse. Vi har flere ganger forsøkt å flytte fra han, men han truer gang på gang. Han lover bot å bedring, så har vi kommet tilbake. Han klarer å ta seg sammen igjen en stund, men så er det på'n igjen.

Han gjør ikke noe annet enn å slenge ditt om meg, broren min og mamma rundt til alt og alle. De får alltid høre for jævelige vi er, så jeg skjønner ikek hvorfor han absolutt skal ha oss her da. Det er det ingen som skjønner.

Vi har fler ganger forsøkt familierådgiver, men det har endt med at han har dratt derfra i fult sinne. Nå har han gått med på dette igjen, men det er over 10uker ventetid. Vi orker ikke å leve i dette helvette her lenger.

Nå har det til og med gått så langt at broren min har dratt til faren sin. Han vil ikke være her lenger, han er redd stefaren min.

Skulle bare ønske at Stefaren min kunne gjort noe voldelig mot oss, sånn at politiet kunne kommet å hente han - men det tørr han ikke lenger. Nå bruker han bare sinnsykt harde og vonde ord, og kaster ulike ting som glass osv. Han veit at hvis han gjor noe mer voldelig nå, kommer han rett inn i fengselet.

Jeg mistet også bestemoren min nå i høst. Det virker ikke som om mamma har latt følelsene komme etter dette eller. Hun sier at med årene har hun lært å stenge følelser osv inne.

Jeg synes det er vanskelig å forklare dette ordentlig, sånn at du forstår - men håper dette holder.

Mamma spør meg hele tiden om jeg kan hjelpe henne, men jeg aner ikke hvordan. Hadde jeg visst hvordan jeg kunne hjulpet henne - hadde jeg gjort det for fler år siden.

Nå vil vi ut herfra, uten stefaren min. Jeg trenger råd og tips, på hvordan vi kan komme oss vekk fra dette. Hver så snill å hjelp oss, så fort som mulig.

(redigert)

(Familie, Overgrep)

Svar:

Hei.

Jeg synes det er fint at du nå søker hjelp for å komme vekk fra volden hjemme. Samtidig synes du ha både stor omsorg, men også et stort ansvar for familien din. Ikke minst, dette at din mor ber deg om hjelp, synes legge et stort ansvar på deg. Et ansvar du ikke kan ha alene. Det er synd, men sant, at det foregår vold i mange hjem.Og, som du selv er inne på, så kan det kjennes vanskelig å søke hjelp. Men jeg tenker at det er viktig at man ikke gir opp.Noe du er et flott eksempel på. Det er viktig at volden stanser.

Du forteller at mamma og stefar har hatt kontakt med et familiekontor. Men at volden fortsatte. Din mor kan allikevel fortsatt ta kontakt med familiekontoret for hjelp. Det er det ingenting i veien for. Både enkeltpersoner, par og familier kan få hjelp her. Du selv kan også ta kontakt med de for hjelp.

Det er flere mulige veier å gå for å få hjelp. Det jeg tenker på er at du selv og / eller din mor, kan ta kontakt meg lege for en samtale om hva som skjer hjemme. Og se på hva som kan være mulig hjelp. Det å kontakte et sosialkontor for en samtale om dette, er også et sted å starte for hjelp. Hvis din mor har behov for hjelp til å komme seg ut av et voldelig forhold kan hun kontakte politiet eller andre i hjelpeapparatet. Politiet kan vurdere eventuelle beskyttelsestiltak. Så det å ta kontakt med noen av disse, kan være et første steg på veien til endringer.

Men en annen side i dette, er hvordan du og din bror har det hjemme. Din bror har flyttet til sin far. Nå er du 18 år og din mor har ikke lenger et foreldreansvar for deg. Men hvordan din mor tar vare på seg selv og dermed også sin oppgave som mamma, er viktig. Samtidig kan ikke du ha ansvar for at din mor får det bedre. Dette må hun selv ta ansvar for. Men kanskje du kan snakke med henne om at du har behov for at hun tar bedre omsorg for seg selv og søker hjelp. Hun kan avlaste deg og hjelpe deg, ved at hun selv søker hjelp. Det være seg å snakke med lege eller sosialkontor.

Det finnes også hjelpetiltak for menn som utøver vold. Hvorvidt dette finnes der dere bor, vil både lege og sosialkontor kunne ha oversikt over.

For mer informasjon om vold hjemme, kan du, blant annet gå inn på. www.noabuse.no og klikke deg inn på familievold - og http://www.atv-stiftelsen.no/.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut