Dette spørsmålet ble stilt 21.12.2008 og ble besvart 25.12.2008.

Spørsmål:

hei.
jeg har et ganske stort problem med faren min, fordi hver gang jeg er hos han eller i nærheten av han så krangler vi om etteller annet, jeg føler att han klager på meg og alltid finner feil hos meg.. og bryr seg ikke om jeg er hyggelig og gjør som jeg skal.. han liker ikke att jeg har kjæreste og att han overnatter hos meg da jeg egentlig er hos moren min, han liker ikke att jeg fester og han skal absoluttt kontrollere meg heletiden, som om jeg er en liten drittunge.. jeg er jo faktisk 16 år og jeg kan bestemme litt over meg selv når det gjelder vissse ting.. og jeg har også sagt til han att jeg vil være mer hos moren min mer enn jeg er hos han siden jeg og hun krangler nesten aldri..men da sier han att jeg kan ikke det siden jeg ikke er myndig, og ikke kan bestemme det selv. Og jeg begynner å bli veldig lei dette.. han kontrollerer meg også de ukene jeg er hos mamma å ringer å spør hva jeg gjør og hvis han ikke liker det så blir han helt gæren og klikker helt.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette, føler att hver gang jeg kommer i nærheten av han så er det uro i lufta.. dette er egentlig litt komplisert å fortelle til andre for det er så mye tull når det gjelder meg og pappa.. men håper dere kan hjelpe meg litt..

håper på svar. Takk på forhånd.

Svar:

Hei.

Jeg lurer på om du og pappa kunne ta dere en rolig prat sammen? Uten å krangle? Hvor du  kan ta et initiativ til å få ordnet litt opp mellom dere. Hvor du får vist ham at du er en 16 åring som tar ansvar, som han kan stole på tar gode valg for seg selv. For uansett  hvor mye du forsøker få ham til å forstå at du er en ansvarsfull ungdom, så må han kanskje mer bli kjent med den siden av deg, i samtaler, som ikke er krangler. Hvor dere to kan snakke om det som er vanskelig og hvordan dere begge kan forsøke å bedre forholdet.  Hvor jeg tenker at pappa sikkert er opptatt av å ha kontroll, men hvor du nå gradvis må kontrollere ditt eget liv med støtte fra dine foreldre. Men hvor pappa trenger å vite at du er trygg. At han har ansvar for deg til du er myndig, men at dere må finne en annen måte å snakke sammen på, enn i sinne. Så min tanke er at du ber ham om hjelp.

Du kan også be din mor om hjelp. Hun kjenner dere begge og kan også snakke med din far, i forhold til at dine foreldre kan samkjøre mer sine grenser og regler og slikt.

Når skolen begynner igjen etter jul, kan du også ta en prat med skolehelsesøster eller med utekontakt  om forholde til pappa. Hvor du kan se på hva som kan være en god  måte å få et bedre forhold.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake