Dette spørsmålet ble stilt 29.11.2008 og ble besvart 5.12.2008.

Spørsmål:

Hei, dette er en fin side som hjelper mange :) Takk!

Jeg har ei venninne hun sier at hun ikke har det så bra hjemme, og at hun har nesten ingen venner som vil være sammen med henne. Og en gang fortalte hun meg at hun hadde stått med en kniv i hånden, og da ble jeg forskrekka. En stund var jeg den eneste vennen hun hadde, men fikk så fikk jeg vite at hun gikk å baksnakket meg! Ble ikke så veldig glad for det fordi jeg ville gjøre hva som helst for at venninna mi ikke skulle gå å føle seg så alene. Også når jeg prøver å muntre henne opp eller snakke med hennes problemer gidder hun ikke å bry seg selv om hun vil snakke om det. Vi er uvenner nå da pga noe som ikke var så veldig bra :( Vet ikke hva jeg skal gjøre. Så jeg håper dere kan hjelpe meg (a) Blir veldig takknemlig for det assa! Dere gjør uansett en super jobb :D

Mvh jente på 15 år

Svar:

Hei!

I ungdomstiden skjer det mye med både kropp og sjel for alle og enhver. Da er det vanlig å oppleve at venner kanskje utvikler seg på forskjellige måte og av forskjellige årsaker ikke har så mye til felles mer eller det kan oppstå konflkter som er vonde og ikke lar seg løse. I en slik situasjon kan det hende at venner du tidligere har hatt, viser seg å ikke bli varige vennskap som du har glede av videre i livet. Dette er bare livets gang og det betyr ikke at du har gjort noe galt eller at du må gjøre noe for å forhindre at dette skjer.

Når jeg leser det du skriver her, tenker jeg at du ikke trenger å gjøre noe spesielt aktivt i forhold til denne venninnen. Du kan gi henne et signal om at du er der for henne hvis hun ønsker ditt vennskap, hvis det er det du mener. Men hvis du er lei av måten hun behandler deg på, så tenker jeg at det beste du kan gjøre er bare å la dette vennskapet gli over av seg selv uten å lage noe oppgjør ut av det.

Noen ganger er det best å bare la ting ligge og legge deg bak seg og gå videre i livet og lete etter det som gir deg noe positivt.

Det kan være bra for deg å diskutere denne saken med en voksen du stoler på. Du kan snakke med en av foreldrene dine, helsesøster, en lærer eller rådgiver eller en annen du kjenner.

Håper dette svaret er til nytte for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake