Dette spørsmålet ble stilt 29.12.2008 og ble besvart 5.1.2009.

Spørsmål:

Hei! Jeg er en jente på 18 år, jeg holder på med en fyr, vi har vel holdt på i 1 og en halv måned eller noe nå. Jeg er utrolig forelska, men jeg veit ikke om han føler det samme. Han har aldri sagt det, men han har heller ikke prøvd å motbevist det.
Vi er som regel sammen hver dag, og vi kan ligge å prate hele natta og alt og ingenting, men jeg klarer ikke helt å åpne meg for han, for jeg er så redd for at han kommer til å såre meg, for jeg veit med meg selv, at hvis jeg forteller han alt om meg, og han dumper meg, kommer det til å svi unødvendig mye. Så jeg klarer ikke å åpne meg helt for han før jeg vet noe sikkert. Og det som er problemet, er at han ikke er klar for noe fast forhold ennå. Det var i alle fall det han sa i begynnelsen da vi holdt på, og det er den eneste gangen vi har snakket om det. Jeg er utrolig forelsket, og jeg vil være sammen med han! men samtidig vil jeg ikke skremme eller presse han. Han er to år eldre enn meg, og jeg mener det. han er helt fantastisk!
Så det jeg egentlig lurer på er om jeg burde prate med han eller om jeg burde vente enda lengre?

Svar:

Hei.

Jeg forstår det slik at du er forelsket i en gutt, men vet ikke om han føler det samme, da han aldri har sagt det, men heller ikke motbevist det. Du tør ikke helt åpne deg for han, da du er redd for å bli såret, for at han skal dumpe deg om du forteller han alt om deg. Han sa i begynnelsen da dere holdt på, at han ikke var klar for noe fast forhold. Du er utrolig forelsket og vil være sammen med han, men samtidig vil du ikke skremme eller presse han.

Så det du egentlig lurer på er om du burde prate med han eller om du burde vente enda lengre. Til det må jeg si at det må du nesten bare kjenne på selv.... Men jeg vil nå anbefale at du kanskje først får en bekreftelse på om dere er i et fast forhold eller ikke, før du åpner deg helt for han og snakker om personlige ting/ betroelser som er forbeholdt kjærestepar og gode venner. Da er det mindre fare for at han skal dumpe deg av denne grunn. Men på den annen side bør du vøre forberedt på at du før eller siden kommer til å bli såret (ikke nødvenigvis dumpet, men såret på andre måter) i et kjæresteforhold, og omvendt, at du kan komme til å såre kjæresten din på et eller annet vis. For det er å leve! Da kjenner en ikke bare lykke og glede, men også smerte i fohold til å bli såret. Jeg håper du forstår hva jeg vil fram til? Jeg mener at du ikke må være så redd for å bli såret, at du ikke tør å leve! For de førreste mennesker kommer seg gjennom livet uten å oppleve å ha blitt såret. Om du får et inntrykk av at han kanskje har endret mening og vil ha et fast forhold med deg, så si hva du føler for han , i beste fall så gjengjelder han dine følelser. I værste fall så slipper du og gå og håpe på noe som aldri kommer til å skje mellom dere. Men valget er selvfølgelig ditt. Jeg ønsker deg lykke til med kjærligheten :)

Hilsen helsesøster

< Tilbake