Dette spørsmålet ble stilt 20.11.2008 og ble besvart 27.11.2008.

Spørsmål:

Hei! Den siden her er kjempe bra tiltak. Får sagt og spurt ting man ellers ikke ville sagt til noen.

Temaet mitt omhandler nasking/tyveri etc.

Fra jeg var bitteliten har jeg stjelt ting og tang. Husker veldig gidt en ting, som 6åring(i nullte klasse) eller hva det nå het stjålte jeg ishockey kort fra andre unger der jeg gikk og penger hjemmefra, er det normalt, er det sånt kids driver med?

Husker på barneskolen, alltid stein kasting, egg, melk, alt mulig ned fra bruer på biler. Nå tenker jeg, hva fan dreiv jeg med.

Etter som årene har gått har det vært alt fra butikk nasking av rusbrus(fjortiss tiden,hehe), pornoblader, mobiltelefoner og bilnøkler på treningssentre, ting og tang på fester, solbriller i butikker og det verste, innbrudd, men tok aldri noe. Er bare kicket som driver meg. Laget også utallige ransplaner av diverse bedrifter, banker etc.

Har ikke stjelt noe eller gjort noe galt på et år ca. Men er bare at jeg savner det kicket så sykt. Redd jeg kommer til å finne på noe stort ran eller liknende. Tenker på det hele tiden.

Hvordan skal jeg prøve å få vekk de tankene? Er fortiden i forsvaret, netopp ferdig med 3årig allmenn, trener mye og er i jævlig kurrant form. Samt henger jeg ikke med feil folk og har hatt en god støtte i ryggen hele tiden av familie og venner.

Vil bare legge det her bak meg, men tenker på å gjøre lovbrudd hele tiden. For pengene og kickets skyld.

Har du noen tips hvordan jeg skal gå fram for å bli kvitt disse tankene? Blir gal..

Svar:

Hei!

Å stjele penger fra jakkelommene til foreldrene, er ikke uvanlig at 6-åringer gjør. Det er også vanlig med rampestreker. Men, det virker som at du har fortsatt med denne spenningssøkingen når andre slutter med det. I tillegg virker det som at du relativt raskt har fått behov for å øke spenningen for å oppnå samme effekt på deg selv. Det gjør du ved å øke alvorligheten, risikoen og angsten som knytter seg til forbrytelsene.  Så, da andre barn vokste fra de uskyldige rampestrekgreiene, så hadde du for lengst blitt avhengig av denne formen for stimulering. Og uskyldig spøk var ikke lenger nok til å oppnå den spenningstilstanden kjenner at du må ha for å få det bra inni deg.

Antakelig får du en indre ro og fred i en periode etter kraftige adrenalinkick. Dette kan passe med det man på psykologspråket kaller for "high sensation seeking personality". Det henger ofte sammen med et lavt nivå av et stoff som heter monoaminoksydase (mao) som bl.a regulerer dopaminaktiviteten i hjernen din. Det kan også være andre forklaringer. Men uansett forklaring, så tror jeg du er tjent med å ta på alvor at du har denne egenskapen. Kanskje du har et helt spesielt talent til å takle krisesituasjoner med stor grad av risiko. Kanskje det er mye bra å oppnå for deg hvis du utnyttet talentet ditt til å bli  mer proff til å vurdere risiko opp mot muligheter; slik som folk i redningstjenester osv må klare. "High sensation seeking"-talenter kan du gjøre til hobby (ekstremsport) og levevei (alarm- og beredskaps- og krise- og utrykningstjenester av forskjellig slag). Det er ofte risikotillegg i lønna knyttet til slike yrker som få mennesker tør å søke på.

Jeg vil råde deg til å lære av at du har klart å bruke dette talentet konstruktivt et helt år nå (i militæret). Kanskje du trenger denne tette arbeidsstrukturen rundt deg som sikrer deg daglige arbeidsoppgaver som gir spenning og utfordring, for ikke å bli henfallen til en form for kjedsomhet og indre mistrivsel som penser tankene over i spenningssøkende dagdrømmeri som du vet vil lede til kriminelle handlinger før eller senere. Vær også obs på de tidlige tegnene til at du begynner å bryte ned motforestillingene dine til å gjøre noe ulovlig mot noen. Vær også obs på andre typiske snublesteiner, som spilling, risikosex, rus, etc.

Håper dette gav deg noen gode ideer om hvordan du kan bruke talentet ditt

Lykke til!
Hilsen Psykologen

< Tilbake