Dette spørsmålet ble stilt 3.12.2008 og ble besvart 10.12.2008.

Spørsmål:

Hei
Jeg er en jente på 18 år, blir 19 i januar.
Jeg har det siste halve året slitt veldig med at jeg har vært bekymret for hiv. Jeg hadde nemlig ubeskyttet sex i utlandet, jeg ble voldtatt. Jeg har vært gjennom flere tester. Synes fortsatt det er vanskelig å glemme. Ikke selve hendelsen, men hvor nærme jeg har vært ved ødelegge livet mitt. Jeg har flere ganger tenkt at hvis jeg hadde fått hiv, ville livet mitt vært over. Med andre ord, denne hendelsen har forandret meg helt. Jeg har et annet syn på livet nå. Selv om jeg er ungdom, føler jeg meg mye mer voksen enn mange på min alder. Jeg har aldri vært en party jente, og verken jeg eller kjæresten min drikker hver helg. Når vi rører alkohol, er det bare for kos. Som sagt har denne hendelsen forandret livet mitt, og jeg forstår nå hvor mye det betyr for meg. Jeg har nå bestemt meg for at jeg er klar for en liten baby. Kjæresten min ønsker også barn med meg, men han mener at det fortsatt er litt tidlig. Han vil vi skal bli ferdig med studiene først osv. Men jeg tenker slik, at det er mange på min alder, som tar et år fri etter videregående. Hvorfor kan ikke jeg ta et år med barn da? Og fortsette studiene mine etter det? Vi lever i Norge, og har mulighet til å fortsette studiene når vi måtte ønske det. Det er jo aldri for sent? Jeg vet at både min og hans familie vil støtte oss, hvis det vllle skjedd at jeg ble gravid. Begge familiene har godt med penger, så jeg vet at vi aldri ville slitt øknomisk.
Hva synes du/dere?

takk på forhånd :-)

Svar:

Hei og takk for brevet ditt.

Det gjør meg vondt å høre at du har opplevd å bli voldtatt og jeg forstår at dette er svært vanskelig å legge bak seg. Ettersom du har testet negativt for Hiv ved gjentatte anledninger skal du være helt trygg på at du ikke har det. Du må forsøke å legge dette bak deg. Klarer du ikke det på egenhånd vil jeg absolutt anbefale deg å kontakte en lege og be om henvisning til psykolog. Det vil du ikke tape på. Det gjør deg bare sterkere som menneske. Det kan være godt å få snakket ut med noen om dette og en psykolog har mest sannsynlig vært borte i lignende tidligere og vil kunne hjelpe deg til å bearbeide dette på best mulig måte. Men som sagt så trenger du ikke det, dersom du klarer dette på egenhånd og sammen med venner og familie.

Når det gjelder det å få barn så kan ikke jeg si hverken ja eller nei til det. Det er mange faktorer som spiller inn når man skal bestemme seg for å få barn. Jeg forstår godt at du ønsker det og du vil helt sikkert klare det. På den andre siden er det jo ikke noe hast. Du er veldig ung og har hele livet foran det. Ofte er det slik at det er viktig å bare være kjærester en stund og at du og kjæresten din bare har hverandre å ta vare på og konsentrere dere om. Et lite barn vil forandre livet deres i svært stor grad. I utgangspunktet tror jeg det er veldig viktig å ta vare på ungdomstiden og leve den fult ut og heller få barn når man er litt eldre. På den andre siden er vi veldig forskjellige som mennesker og kanskje det er riktig for deg å få barn i ung alder. Uansett syntes jeg det er viktig at både du og kjæresten din er helt enige om dette og vil det like mye begge to. Dersom kjæresten din ikke føler seg helt klar for dette på nåværende tidspunkt vil det nok være lurt å vente litt.

Jeg ønsker deg uansett masse lykke til.

Hilsen legen.

< Tilbake