Dette spørsmålet ble stilt 6.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.

Spørsmål:

Hei, jeg har et problem..
Jeg har hatt en kjæreste i snart to år nå, og jeg føler at han fortsatt ikke stoler på meg.
Jeg er omtrent den siste personen han sier ting til, og hvis han sier ting til meg så sier han det ikke uten at jeg spør først. Han og moren min har et veldig godt forhold, og han går heller til henne før han går til meg og foteller noe, dette sårer meg selfølgelig veldig mye.
Han er også sånn at hvis han skal forklare noe til meg, så gidder han aldri, eller forklarer det med to korte setninger, men alle andre forklarer han alt til. Dette sårer meg også veldig, og vet ikke hva jeg skal gjøre!
Han er noen år eldre enn meg, og føler nesten han ikke synes jeg er moden nok eller noe sånt..
Han er ALLTID den første personen jeg forteller ting til, uten unntak.
Har prøvd å snakke med han, men ingenting ser ut til å hjelpe..

I tillegg lar han det ofte gå utover meg hvis han er sur eller lei seg for noe, dette sliter veldig på meg og forholdet vårt, og er ganske lei av det. Forrige gang vi hadde en stor krangel (er flere måneder siden nå) så startet den fordi han var lei seg pga noe. Han tok omtrent meg og selvtilliten min og tråkket den langt ned i driten, og jeg trodde helt ærlig at vi kom til å gjøre det slutt den dagen. Men jeg tilga ham, og han har lovet han aldri skulle gjøre det igjen. Det har han ikke heller, ikke det helt samme hvertfall.
Har ikke glemt de tingene han sa til meg enda, og kommer nok aldri til å glemme de heller. Han sa egentlig at jeg var en helt forferdelig kjæreste og at jeg ikke likte han eller noe som helst.
Vi har det fint sammen når vi ikke krangler, men når vi først krangler føler jeg at det er jeg som må ordne opp og gjøre sånn at vi møtes og snakker om det.

Hva skal jeg gjøre? Vil ikke gjøre det slutt, men vet du en bra måte jeg kan snakke med han om det på, og hvordan jeg kan sette ord på hvordan jeg føler det når han er som han er?

Må unnskylde hvis brevet virker veldig surt, men må si jeg er ganske frustrert og lei :(

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Hei!

Ettersom det er noen års forskjell på dere to, så kan det godt hende at det er forklaringen på at kjæresten din oppfører seg sånn mot deg og annerledes mot andre. Kanskje har han ikke klart å utvikle sin forståelse for at du blir eldre i takt med din alder. Uansett, hvis dere fortsetter forholdet, så bør dette gå over i løpet av et år eller to. Hvis ikke, vil jeg anta at det kan bli vanskelig for deg som voksen å ikke føle deg behandlet slik.

Han har antakelig skjønt at han gikk for langt i den situasjonen du refererer til, og det forteller at han er i stand til å justere seg. Og et forhold må tåle en storm eller to. Men samtidig er du ung og kan selvsagt oppleve at du trenger å tenke deg om og vurdere hva som blir rett for deg. Jeg tror du vil finne ut av dette.

Jeg tror at den beste måten å sette ord på dine følelser er å opptre så "voksent" som du føler er riktig for deg og forvente å bli behandler deretter. Det vil nok være en tydelig aldersforskjell mellom dere i flere år, så det må du også avfinne deg med.

Lykke til! Hilsen helsesøster.

< Tilbake