Dette spørsmålet ble stilt 15.12.2008 og ble besvart 22.12.2008.

Spørsmål:

Hei, jeg er en jente på 15 år, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med min mor. Hun har slitt med depresjon, men nå er det helt gale. Vi flyttet til en annen plass for et halvt år siden, og da har alt bare gått nedover. Vi har ikke fått noen bilder opp på veggen, det står kasser overalt. Ingenting er vell som det skal. Så hun har blitt sykemeldt og jobber ikke lenger. Og når sykemeldingen har gått ut, forlenger hun den bare. Hun gjør aldri noe lengre. Hun bare sitter i sofaen og ser på tv eller ligger i sengen og gråter. Og når jeg prøver å snakke med henne får jeg bare svar som: Hmm, mhm. Og lignende. Jeg spurte henne forleden om det var noe gale, og det jeg fikk til svar var bare at hun bare sto i veien, og ville holde seg unna. Jeg har prøvd å snakke med henne flere ganger, men hun vill ikke snakke med meg. Hvor er den moren jeg hadde for ikke så lenge siden? Den moren som brydde seg om meg? Jeg vet hun er der inne en plass, men det er så vanskelig å være alene. Jeg savner henne.

Jeg har vell ikke akkuratt vært den perfekte datter som hjelper til så mye i huset, men skulle det ha ødelagt min mors liv? Er det jeg som har gjort alt galt? Vær så snill å svar, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Svar:

Hei,

Det du forteller om din mors tilstand, har mye til felles med depresjon. Det er imidlertid ikke mulig å si om dette er riktig, eller hva som plager din mor, uten å ha snakket med henne. Men det kommer tydelig frem av innlegget ditt at moren din er sterkt nedstemt. Det som er alvorlig her, er at det virker som du er alene med henne, og at hun ikke får annen hjelp en sykmelding.  Det er ikke uvanlig å være sykmeldt i slike situasjoner som du beskriver, men enda viktigere er det at den sykmeldte får hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet. Får moren din for eksempel tilbud om terapi. Det kan være veien tilbake til arbeidslivet. 

Når det gjelder hva du kan gjøre, har du den muligheten at du kan snakke med henne. Fortell henne hvordan situasjonen påvirker deg, og kanskje kan du spørre om det er noe du kan gjøre.  Kan det for eksempel hjelpe om du tilbyr at dere sammen kan innrede det nye hjemmet deres? En ting som er helt sikkert her, er at du ikke er årsaken til din mors tilstand. Du er ikke skyld i den og hva du har gjort, eller ikke gjort, har ikke ført til at moren din har det slik som hun har det nå.

Egentlig er det barnevernet som kan komme inn med tilbud til familier som sliter på den måten du beskriver.  Noen frykter barnevernet, men deres oppgave skal være å hjelpe barn i familier som har det vanskelig, og da helst i selve familien. Du kan ringe det lokale barnevernet anonymt og spørre hva som kan gjøres, og hva du bør gjøre. Klikk her så finner du lenker til barne- og familievern. På nettsiden https://www.morild.org/ finner du mer informasjon for barn og unge med psykisk syke foreldre.

Det er flott av deg at du forstår at det er nødvendig å søke hjelp. Ofte er hjelpen nærmere enn man tror. Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykologen 

< Tilbake