Dette spørsmålet ble stilt 20.11.2008 og ble besvart 24.11.2008.

Spørsmål:

Hei.
eg er ei jente på 18 år. går siste året på vidaregåande.
No for tida er eg veldig sliten og tenkjer mykje negative tankar. Eg har gått til to psykologar før og gått i kognitiv terapi. Der har eg lært kjempe mykje om korleis handtere negative tankar osv...
No for tida går eg rundt og tenkjer så mykje!! tenkjer på alt. det er så rart. eg får vondt i hovudet fordi eg tenkjer og tenkjer.
eg er ei veldig pliktoppfyllande jente som gjer leksene mine kvar dag. eg set sikkert for store krav til meg sjølv. eg har hatt fleire søvnlause netter der eg berre tenkjer og tenkjer. hjernen og kroppen klarar ikkje å roe seg ned. eg er så stressa heile tida på ein måte. Klarar ikkje alltid å følgje med når folk snakkar til meg, elr når læraren underviser. Eg ver heilt gal. Planlegger alt frå den minste ting. eit døme på at eg tenkjer negative tankar er at eg tenkjer at mine aller bestevener ikkje lkar meg, elr at eg er dårlegare enn alle andre. Sjølv om eg har fått både 5 og 6 i karakterar..fokuserer og tenkjer på slike små ting. slikt som ein ikkje skal spekulere og bry seg om..eg blir så frustrert..! tenkjer veldig mykje på kva andre tenkjer om meg. prøvar å tenke på noko positivt, men det negative (som til og med ikkje er sant eingong) dominerer. humøret mitt kan vere veldig varierande. mest trist og stille. Årsaka til eg har blitt sånn trur eg er på grunn av at eg har jobba så utruleg mykje med skulen og har hatt så mykje å gjere elles. Og tenkt at eg skal klare alt like bra. eg skjønar at eg må roe meg ned og fokusere på det positive; at eg er flink, at eg har vener som likar meg. blir jo sliten berre av å tenke så mykje...veit ikkje kva eg skal gjere.. har i det siste tenkt sjølvmordstankar også. men det er gått litt vekk no. foreldra mine veit det meste om dette. dei er gode støttespelarar.
Men eg har så lyst å bli kvitt desse tankane, for dei øydelegg meg og mitt forhold til omgevnadene mine.

Takk for denne sida!

Svar:

Hei

Det høres ut som du egentlig vet hva som kanskje skal til for at alle de tankene som du sliter med skal reduseres. Du forteller at du har gått i kognitiv terapi og at du vet hvordan håndtere negative tanker. I hvertfall i teorien. Du forteller også at du har høye krav til deg selv og at du tar på deg mye og at du trenger mer ro og tid til deg selv for å få det bedre. Du vet også at de negative tankene du får om at andre ikke liker deg og at du ikke er flink nok faktisk ikke stemmer. Så det høres faktisk ut som du vet hvor skoen trykker og hva du kan gjøre, men opplever i dag at du ikke får det til. Det er ofte vanskelig å omdanne teori til praksis.

Så hvordan bli kvitt tankene? For å kunne bli kvitt alt det negative så tenker jeg at det første man må gjøre er å sørge for at man har overskudd til å stå i mot disse. Du trenger faktisk å roe deg ned. Ha tid til å slappe av i hverdagen, hvor fokus ikke kun er på skole og jobb. Det er for å gi seg selv muligheten og energien til å utfordre de negative tankene. Det andre jeg vil anbefale deg er å jobbe med å tillate deg å kunne gjøre ting "godt nok". For dersom man er veldig pliktoppfyllende og fokuserer mye på prestasjoner, så kan det bli slik at man blir veldig redd for å ikke nå sine mål. Det kan høres ut som du er en slik person, og at du tenker mye og er engstelig for at du ikke skal nå alle dine mål og krav. Kanskje det da kan være en ide å senke sine krav og forsøke å støtte seg selv istedenfor å rakke ned på seg selv. Den beste metoden å jobbe med dette på, er som du selv sier å snakke positivt til deg selv og støtte og oppmuntre seg selv aktivt og regelmessig daglig. Du kan begynne idag ved å si til seg selv om og om igjen mange ganger for dag noen av følgende setninger: "jeg er bra nok som jeg er", "det kommer til å gå bra", "det går bra å leve med en dårlig prestasjon", "det gjør ikke noe om jeg gjør feil", "pyttsann, det er jo bare en enkeltstående kamp/trening", "det går over", " jeg gjør så godt jeg kan, så får det gå som det går" og/eller andre setninger som passer for deg.

For det kan høres ut som du i bunnen sliter med en lav selvfølelse og at du i dag tenker at du må være på en bestemt måte eller oppnå beste resultater for å bli godtatt eller likt av andre. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i dette, men det er vel det jeg her kan lese mellom linjene. Hvis det er slik du har det så blir du alltid jagende etter beste resultat og du ender opp med å slite med redsel for å ikke oppnå dette og de søvnproblemene som all tankevirksomheten medfører. For de som sliter med med mange slike negative tanker om seg selv så blir det ofte slik at man ikke f.eks tillater seg å gjøre feil. Man tenker kanskje at det er viktig at andre ikke ser at man gjør feil, man har et ønske om å fremstå "perfekt" for å hindre at andre rundt en ender opp med å tenke det samme som en selv tenker. 

Forsøk derfor å jobbe med å tillate deg å gjøre feil eller ikke ha så høye krav til deg selv, samtidig som du støtter deg selv med positive og oppmuntrende tanker om deg selv, som eksemplifisert ovenfor. Fokuser på det positive, at du er flink og har venner som liker deg for den du er. Uavhengig av hva du gjør eller hvordan du ser ut. Og jobb med å støtte deg selv med dette hver dag.

At du har slitt med selvmordstanker er noe som jeg tenker er alvorlig og som sier at du opplever situasjonen som veldig vanskelig. Jeg tror derfor at du på ny kan ha behov for en kontakt i helsevesenet som kan hjelpe deg og gi deg råd. Det er fint at du har snakket med dine foreldre og opplever støtte fra de. Det trenger man når man har det vanskelig. Men jeg anbefaler deg å snakke med din fastlege og forteller om hva du sliter med i dag av tanker og følelser. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny fastlege, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500 eller gå inn på denne linken. http://www.nav.no/minfastlege.

Ta deg selv på alvor og sørg for at de negative tankene dine ikke får ødelegge mer for deg enn det du allerede gjør i dag. Husk at du kan tenke hva du vil om deg selv og de situasjonene du opptrer i. Det er det fine med å være menneske! Men av og til så trenger man råd og støtte for hvordan få dette til og for hvordan omdanne den teorien du allerede har til praksis. Snakk derfor med fastlegen din og få deg nye kontakt med psykolog.

Håper at svaret hjelp deg!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake