Dette spørsmålet ble stilt 24.11.2008 og ble besvart 26.11.2008.

Spørsmål:

Hei:)

jeg er i en litt vanskelig sitvasjon. Jeg har en tvillingbror, og spm de fleste tvillinger føler jeg en sterk tillknytting til han, mere enn andre venner. Jeg fortalte han noe om en gutt jeg ikke liker, jeg sa masse dritt om han. Jeg vet han liker meg så jeg ville jo ikke att han skulle vite noe, siden jeg var redd for att det da skulle såre han. Jeg stolte 100 prosent på broren min, noe som jeg altid har gjort. Men så fikk jeg vite at han hadde fortalt dette videre og han gutten jeg ikke liker hadde selfølgelig blitt lei seg :(

Vi krangla om dette. Mens vi krangla kom det ut att han skal flytte til pappa. pappa bor flere timer herifra. Jeg fikk sjokk! Jeg ble fryktelig lei meg for han er en del av meg, det har liksom altid vært han og meg. Jeg orker ikke tanken på og ikke bo sammen med han. når jeg prøvde og si det til han ble han bare oppgitt, og sa att vi ses jo i ferier å sånt. Det virker ikke som om jeg betyr noe for han lenger. Jeg er egentlig litt såret. Nå (siden vi kranglet veldig) har begge husarest. Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut med han når vi går så oppi hverandre her hjemme. Det føles som om jeg ikke kjenner han lenger og det er ganske trist. Hva synes du jeg burde gjøre for og få rettet opp i forholdet mellom han nå? jeg vill virkelig att alt skal bli som det var før.

også lurte jeg på : jeg er 172 oh veier ca. 72 kg. er det for mye eller er det normalt? har litt mage som jeg ikke liker...

klem jente 13
(redigert)

Svar:

Kjære deg.

Jeg forstår det slik at du har en tvillingbror som du føler en sterk tilknytning til. Noe som ofte er naturlig. Du har alltid stolt på broren din, men nå har han såret deg, og dere har derfro kranglet. I tillegg sier han at han skal flytte til faren deres, som bor flere timer unna der dere bor nå. Du synes det virker som om du ikke betyr noe for han lenger.Dette synes du er trist. For du ønsker at alt skal være som før mellom dere.

For det første så er jeg ganske sikker på at du betyr like mye for han nå, som du alltid har gjort. Dere er begge kommet i en alder der hormonene kan "løpe litt løpsk", noe som kan innebære humørsvingninger, noe som en egentlig ikke kan noe for. Det bare skjer og så angrer en seg ofte etterpå, og da synes enkelte at det er litt vanskelig å snakke om. Men jeg foreslår at du prøver å snakke med han. Kanskje du kan fortelle han hvor glad du er i han? Om du synes det er vanskelig å snakke med han alene, hvorfor ikke snakke med din mor og far om dette? Slik at de kan få mulighete til å forklare han hvordan du har det. Om det viser seg at han fremdeles vil flytte, så tror jeg at dere likevel vil komme hverandre nærmere igjen etterhvert, når han er kommet seg gjennom puberteten. Men for all del , ikke tro at han ikke bryr seg om deg lengre, for (uten at jeg kan si det for sikkert) så er jeg ganske sikker på at du betyr like mye for han, som han gjør for deg !

Utifra de skjemaer som vi benytter på helsestasjonen når det gjelder høyde og vektmålinger så ligger din vekt akkurat innenfor øvre grense for normalvekt. Gjennomsnittsvekten for jenter som er 172 cm høy er ca. 58 kg. Men sannsynligvis vil du vokse mer, så om du spiser sunt, og er jevnlig fysisk aktiv, er det gode muligheter for at vekten din vil jevne seg litt ut, noe som også vil kunne få innvirkning på din mage som du ikke føler deg helt fornøyd med. Men som sagt det viktigste er at du spiser sunt, er jevnlig fysisk aktiv(helst hver dag) , og føler deg frisk og i god form. Lykke til med ungdomstiden :)

Vennlig hilsen helsesøster

< Tilbake