Dette spørsmålet ble stilt 28.11.2008 og ble besvart 4.12.2008.

Spørsmål:

Hei. Jeg er en ung kvinne på nitten år. Det jeg nå skal fortelle er svært vanskelig for meg å si. Jeg har en fantastisk kjæreste, og vi har kjent hverandre i snart to år. Har hatt sex siden da, men føler ikke at vi ble sammen før i fjor ved juletider. Det er en ganske stor aldersforskjell mellom oss, som har skapt endel komplikasjoner. Dette er ikke noe tema lenger. Men uansett. for et år siden begynte jeg å gjøre forferdelige ting mot min kjære, jeg dro mye på byen, drakk meg full og flørta med andre menn. Ble med en hjem, vi gjorde ikke mer en å kline(men fortsatt) hadde også sms kontakt med han noen mnd etter dette. En annen mann hadde jeg sms kontakt med i noen mnd også. Møttes på byen kanskje fire-fem ganger og klina når vi var der(ikke noe mer) Han er forøvrig en halveiskamerat av min kjære. Og det verste jeg gjorde var å ligge med en type. Møtte han også en-to mnd senere på byen og flørta med han. Vi har også hatt smskontakt. Når jeg sier smskontakt mener jeg at vi har sendt meldinger som er hyggelige og flørtende. I januar ble det helt slutt med meldinger og kontakt mellom oss. Har ikke snakka med noen av de etterpå, eller sendt meld. Jeg angrer så forferdelig og det blir nesten bare verre og verre, selvom det nå er 10 mnd siden. Hva skal jeg gjøre? Bør jeg fortelle kjæresten min om dette? På hvilken måte? Vet ikke om han kommer til å finne det ut, er livredd for det. Alt jeg vil er å være sammen med han. Han er min første og eneste kjæreste, og utroskapen min, fikk meg til å innse at han er mannen i mitt liv. Hvis jeg mister kjæresten min, har jeg ikke lenger noe å leve for. Jeg vil aldri røre en annen mann igjen, og orker ikke å se min kjære med en annen dame. Det dreper meg innvendig å tenke på hva jeg har gjort. Og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Takk for svar. Hilsen frustrert.

Svar:

Hei frustrert!

Jeg skjønner at du er frustrert og i tvil om hvordan du skal håndtere dette. Selv om det er en tilbakelagt tid, så er du som de fleste andre oppdratt til at svik er galt. Det er godt mulig å se forklaringer på hvorfor du gjorde det du gjorde. Ikke minst er det vanskelig å føle seg bundet når man er så ung og i en alder da de fleste andre driver utprøving i stor skala. Dette er noe som mer og mer er blitt lovlig for ungdom i vår kultur.

Jeg er ikke sikker på om det alltid er riktig å fortelle om utroskap i ettertid. Det kan medføre skader som er langt verre å reparere enn en dårlig samvittighet. Det betyr ikke at jeg mener utroskap er greit, men at man må se alt i en sammenheng og vurdere hva som er verst. Du har bestemt deg for at kjæresten din er den du skal satse på, og da forstår jeg det slik at du vil holde deg til ham. Det er jo dette han ønsker seg, og det vil kanskje knekke hans tillit til deg og forholdet om du forteller alt så lenge etterpå, selv om han nå har all grunn til å kunne stole på deg.

Mitt råd til deg er at du forteller om det som har skjedd til en voksen klok person du stoler hundre prosent på, slik at du får det ut av kroppen og bearbeidet de følelsene du har. Kanskje får du noen råd eller litt veiledning med på veien også, slik at du får et klarere bilde av hva som er riktig. Det kan hende at det ender med at du forteller kjæresten din dette, men det blir da etter en bedre vurdering enn den du nå kan gjøre helt på egen hånd med alle dine fortvilte tanker. Jeg tror det er greit å starte der og se hva det blir til etter hvert.

Lykke til! Hilsen helsesøster.

< Tilbake