Dette spørsmålet ble stilt 22.11.2008 og ble besvart 28.11.2008.

Spørsmål:

Hei, Klara klok!

Jeg er en jente på 15 år, som er veldig trist, men har tre ting å fortelle om!

1. Vel i hvert fall, så er det sånn at jeg har hatt en kjæreste som var veldig snill mot meg, vi hadde hatt sex/samleie flere ganger, men vi hadde det nesten aldri da, men vi var sammen i to år. Han var veldig glad i meg og jeg var veldig glad i han, men han døde nylig. Men det er det at mange gutter synes jeg er veldig pen og søt! De spør om jeg kan være kjæresten deres og sånt. Jeg sier at jeg enda ikke er over at kjæresten min døde! Jeg vet også at kjæresten min hadde tenkt til å spørre om vi skulle forlove oss! Jeg har sagt det flere ganger til guttene, men alle har sluttet å spørre nå da. 
For noen dager siden var jeg hos en gutt for å se film. Han var alene hjemme. Han begynte å beføle meg, selv om jeg nektet. Jeg ble så redd at jeg bessvimte! Men da jeg våknet lå jeg i en seng uten noen klær på og gutten ved siden av. Så løp jeg bare rett hjem! Jeg har nå drømt om det en liten stund og blir virkelig redd av å tenke på det. Jeg er veldig glad for at denne siden finnes, men kan du fortelle meg om dette å bli voldtatt? Eller er det rett å slett sexpress?


2. Når jeg var yngre rundt elleve-tolv år hadde jeg og en venninne lesbesex! Jeg syntes egentlig det var veldig deilig! Men jeg liker gutter også, for jeg har jo hatt en guttekjæreste! Er jeg lesbisk for det? Eller kan det bare hende at jeg er bifil fordi jeg liker begge kjønn ganske godt?


3. Når jeg var tretten år var jeg på kino med en gutt på samme alder. Han befølte meg. Jeg sa nei, men han la hånden min på penisen hans uten at jeg ville det! Etter filmen sa jeg hadet med en gang og gikk min vei, men før jeg gikk spurte han om jeg ville være med han hjem å ha sex med han! Er dette sexpress?

Det var alt jeg ville si, men det var godt å få det ut. For jeg tørr ikke å snakke med noen andre om det! Jeg vil gjerne at du skal forte deg med å svare på det! Kan du legge det under sexpress? Sånn at jeg kan finne det?

Hilsen: Redd og lei seg femten-åring!!!

Ps. Er veldig glad for at denne siden finnes! Takk Klara Klok!
(redigert)

Svar:

Kjære deg.

1. Det er veldig leit å høre at kjæresten din døde for ikke lenge siden. Det er ikke rart at du er lei deg for det og behøver tid å sørge, før en evt ny kjæreste kommer inn i bildet. Du forteller meg at du ikke er klar for det. Om noen spør deg så behøver du ikke gi noen forklaring, om du ikke vil. Du kan ganske enkelt si at du ikke vil.

Når det gjelder spørsmålet om det du opplevde med denne gutten, så mener jeg at det han gjorde var et seksuelt overgrep mot deg fordi han gikk lengre enn det som kan kalles sexpress ved at han fysisk tvang av deg klærne og utnyttet at du besvimte. Voldtekt eller andre seksuelle overgrep innebærer å bli tvunget til eller presset til seksuelle handlinger mot sin vilje. Ifølge Straffelovens § 192 er voldtekt:

• det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd
• det å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen
• det å ved vold eller ved truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv

Iflg. Straffelovens § 200 er uaktsom voldtekt:

• Det å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det.

Et slikt hendelsesforløp som du beskriver er ut fra lovens definisjon en voldtekt fordi du ga uttrykk for at du ikke var med på det som skjedde frivillig, men han bare overhørte deg og utnyttet at du var forsvarsløs i forhold til han. Han presset deg med fysisk makt til seksuell omgang som du ikke ønsket, så dette var voldtekt hvis han fullbyrdet samleie med deg. Hvis han ikke fullbyrdet samleie, er det fortsatt et seksuelt overgrep fordi han kledde av deg og befølte deg og da gjorde han seksuelle handlinger med deg.

Det å oppleve et slikt seksuelt overgrep er en traumatisk hendelse som fører til psykiske etterreaksjoner. Du forteller at du sliter med dette i ettertid og drømmer om det og er redd av å tenke på det. Dette er helt normale reaksjoner i forhold til det du har opplevd. Vanlige traumereaksjoner etter en slik traumatisk hendelse som du har vært utsatt for er flashbacks (det at bilder/lukter/lyder) fra hendelsen dukker opp i tankene), dårlig samvittighet, skyldfølelse, selvbebreidelser, søvnproblemer, nedstemthet, dårlig humør, nervøsitet, irritabilitet, slitenhet, ensomhetsfølelse, probl. med å ha sex o.l. Alle som er i en lignende situasjon som deg har noen av disse etterreaksjonene.

Det er vanlig at slike reaksjoner varer i både uker og måneder. Det er også vanlig å oppleve at reaksjoner og tanker dukker opp ekstra sterkt i forbindelse med f.eks. årsdager og dato for hendelsen eller når andre ting minner deg om det fæle som skjedde. De plagsomme reaksjonene kan gå over av seg selv, men det kan også være nyttig å få hjelp fra en profesjonell samtalepartner. Ved å snakke med en psykolog eller annen terapeut som kan mye om traumebearbeiding, kan du få help til og sortere og takle det som har skjedd på en slik måte at det ikke fortsetter og plage deg i framtiden.

Når du får riktig hjelp, tror jeg du kommer til å føle det som en lettelse. For å få kontakt med en behandler kan du kontakte fastlegen din og be om henvisning til fagfolk som kan hjelpe deg videre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på : http://www.unghelse.no/  

Du kan også sjekke på www.noabuse.no eller www.dixi.no og finne mer informasjon om det å oppleve overgrep og hva som kan gjøres i en slik situasjon.

2. Det er ikke uvanlig at barn av samme kjønn i utforsker hverandre seksuelt. Det i seg selv er ikke alene et tegn på at du er bifil. Det som teller er hvem du blir forelsket i nå, hvor du er blitt eldre. Kjenn etter hvordan det er i tiden som kommer. Det er bare tiden som kan gi svar.

3. Det er sexpress når en annen forsøker å få deg til å gjøre ting du selv ikke har lyst til, selv om du sier nei. Jeg synes det er veldig fint at du er opptatt av å sette tydelige grenser for deg selv. At du er bevisst at du selv bestemmer over din kropp.

Jeg skjønner at det ikke er så lett å snakke med andre om slike ting. Men kanskje kan det være en idé å snakke med helsesøster på skolen?
Hun kan være en god samtalepartner og veileder. Snakk også gjerne med venner om han som døde og hvordan du opplevde og har det nå.

Jeg håper noe av dette kan være til hjelp.
Lykke til videre med ungdomstiden.

Vennlig hilsen helsesøster og psykolog

< Tilbake