Dette spørsmålet ble stilt 2.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Spørsmål:

hei.
jeg har egentlig nesten aldri lyst på mat... hva betyr dette??
vet ikke hva jeg skal gjøre.. når jeg kommer hjem fra jobb er jeg kjempe sulten.. jobber skift, så er ofte alene hjemme.. spiser nesten aldri.. jeg har lyst og få tilbake matlysten..
er egentlig ei ganske fornuftig jente med mye godt i livet.. men jeg sliter med mat.. bare jeg lukter brød feks. så får jeg brekninger...
har sjekket indre organer og slikt.. ikke noe i veien med meg sånnsett.. sånn psykisk sett, har jeg det bra nå, tror jeg.. det har vært litt trøbbel med familien min en gang i tiden.. men jeg valgte og ikke la det påvirke meg... var det noe sørget jeg der og da og de gangene jeg bare trang det.. ellers har jeg snudd det andre kinnet til.. nå har alt bgynt og løsne.. men jeg må jo si at jeg har blitt voksen veldig fort etter det.. jeg er ikke 20 år engang.. har min egen leiliget og min egen bil.. hvor blir det av matlysten oppi alt dette her?? det er ikke så lett og ta opp sånne ting med noen egentlig.. heller ikke en lege... men ønsker sterkt en rutine på dette... men når jeg ikke har lyst på mat, mister jeg fort motivasjon... jeg kan ofte dra en hvit løgn til samboeren min.. det er mye mas fra henne ang. mat.. vet hun vil hjelpe, men jeg blir irritert hver gang hun nevner noe om det... HJELP!!!

Innsendt av jente 19 år

Svar:

Hei!

Det kan selvsagt være mange grunner til at man mister matlyst og kommer inn i rutine med å spise lite. Det kan skyldes både fysiske og psykiske forhold. Det blir gjerne en kombinasjon av fysiske og psykiske forhold på sikt, når problemet varer over tid.

Det virker som du selv tildels setter problemet ditt i sammenheng med tidligere opplevelser, vansker i familien m.v. Hendelser som har vært vanskelige, og som følelsesmessig har preget deg på flere måter. Tap av matlyst kan settes i sammenheng med de følelsesmessige påkjenningene som har vært.

I stor grad tok du ansvar for deg selv, slik jeg forstår det du forteller. Da kan det bli utfordrende å samtidig ta vare på seg selv på den måten at man skal vise seg selv omsorg. Det kan være å unne seg selv å slappe av, sove, spise når man er sulten, hvile m.v. Kanskje har du ikke klart det over en lengre periode? Og kanskje er det det du må forsøke jobbe med nå?

Når man spiser lite over lang tid venner kroppen seg til lite mat og du kan reagere med kvalme eller ubehag når man så forsøker å spise. Da kan lukten av mat by på problemer, slik du opplever. Det betyr IKKE at du ikke trenger næring. Tvert imot. Selv om du ikke har matlyst er det viktig å forsøke få i seg mat, og her må du kanskje jobbe med egen motivasjon til å komme i gang igjen.

Samboeren din forsøker kanskje vise deg omsorg her, forsøker oppmuntre deg til f.eks å spise? Men det er fort å mistolke, oppleve det som et krav og ikke uttrykk for omsorg?

Det finnes som du sikkert skjønner ikke noen kjappe råd her du kan få, en oppskrift som vil virke for alle. Du må se på egen situasjon og forsøke hjelpe deg selv til å komme i gang med å ta til deg nødvendig næring igjen. Du  kan få støtte fra samboeren din, samtidig må du kjenne at du vil jobbe med dette selv også.

Fremgangsmåten som kan hjelpe er å spise litt til alle måltider, selv om du ikke er sulten. Og deretter gradvis øke mengden mat til alle måltider til normal mengde. Det viktigste er å spise regelmessig først, spise noe til alle måltidene i løpet av dagen, både frokost, lunsj, middag og kvelds. Et lite mellommåltid i løpet av dagen i tillegg til hovedmåltidene bør også inn.

Ser du at du ikke klarer komme i gang, går ned i vekt og får negative ringvirkninger av mangelende matinntak, så må du vurdere å oppsøke hjelp. Da kan henvising til psykolog være en mulighet.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake