Dette spørsmålet ble stilt 7.11.2009 og ble besvart 11.11.2009.

Spørsmål:

Hei!

I det siste året har jeg prøvd veldig hardt å gå i meg selv, og endre det negative sosiale i personligheten, fordi det var det skummelt mye av. Jeg kom ikke over ens med folk og satt mye alene, og ble til slutt frustrert over at jeg ikke fant ut hvorfor. Derfor bestemte jeg meg får å gå i meg selv, og jeg lette på nettet etter egenskaper som får folk til å like en, som å ikke snakke om seg selv, ha godt humør og ikke klage.

Jeg har merket litt forskjell, men det er så forferdelig mye gale å ta tak i, personligheten jeg ble født med er jo en sosial katastrofe, når jeg ser likhetstrekkene med faren min som ikke har jobb eller venner, og provoserer på seg folk hele tiden tennes gnisten ekstra på at jeg skal endre meg.

Hvilke egenskaper er de viktigste for å lykkes sosialt, og at folk skal like en bedre?

Innsendt av gutt 17 år

Svar:

Hei,

Det er prisverdig at du vil endre deg for å få et bedre sosialliv. Du spør hvilke egenskaper som er de viktigste for å lykkes sosialt og for at folk skal like en.

Det er nok gjort en del undersøkelser som har vist at godt humør, ikke klage og å være interessert i andre, er egenskaper som folk liker hos hverandre. Når en person er blid og utadvendt, føler folk at han ser dem. Alle ønsker å bli sett av andre, så dette er grunnen til at slike måter å fremstå på, slår an sosialt.

Noe som er enda viktigere, er å anerkjenne seg selv – akseptere hvilke problemer man har, og bestemme seg for å gjøre noe med dem, slik du gjør. Likevel er det ikke sikkert at det å kopiere andre, er en løsning for deg. Det kan hende at du skal gå noen runder med deg selv og prøve å la være å sammenligne deg med faren din. Personlighet er noe som utvikles over tid, og en av grunnene til at man kan komme til å ligne sitt opphav, er gjerne at man gjennom oppveksten kopierer deres væremåter.

Du er altså ikke født til å bli som din far. Du har alle muligheter til å se ut over ditt eget. Noen har også funne ut at hvis man smiler og retter seg opp, blir man blid og kjenner seg ovenpå. Dette er altså det motsatte av å smile fordi man er blid.

Men det er viktig å være varsom her. Det er lett å strekke seg for langt og bli sliten av å være blid. Forsøk å finne en middelvei, der du ta deg selv med, og fyller på med passelige porsjoner av noe nytt.

Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake