Dette spørsmålet ble stilt 11.11.2008 og ble besvart 18.11.2008.

Spørsmål:

Hallo!

Jeg jobber på et sykehjem hvor jeg har planer om å jobbe i 1 år. Jeg starta i september og har nå tilsammen jobba i litt over 1 måned. Jeg har selvfølgelig kommet inn i rutinene, men det er fortsatt mye som er nytt og fremmed. Spesielt siden jeg aldri har vært borti lignende arbeid.
Problemet mitt er noen av de jeg jobber sammen med! Det virker som de prøver å motarbeide meg! De gjør meg helt kvalm! Når jeg spør om noe, får jeg ofte blikk som om jeg skulle være helt dum. De svarer med en tone som: «selvfølgelig er det sånn det skal gjørs». Hvis jeg spør om hjelp, føler jeg meg alltid til bry, svarene kommer med sukk og stønn. Spesielt når tida er knapp, noe den nesten alltid er...

Jeg tar mange beslutninger på egenhånd og. Men hver gang pirker de på noe som er feil, eller noe jeg skulle gjort annerledes. De har liksom alltid noe å utsette på meg! Det virker jo som de tror jeg er utlært. Jeg gjør mitt aller beste, og jeg vet med meg selv at jeg ikke gjør noen dårlig jobb. Jeg har vært ydmyk og koselig mot alle. Men nå begynner jeg å bli lei den sure stemningen. Ei dame jeg jobber med sier en gang ikke «Hei» til meg når hun kommer på jobb.

Noe annet jeg reagerer på er hvor mye de baksnakker både pasienter og kolegaer. Vi har rapport etter hver arbeidsøkt før vi går hjem, og det er jo rene sladretimen. Det er ikke noe koselig å gå derfra og ha på følelsen at de sitter å slenger dritt om deg...

Nå vurderer jeg å slutte etter jul. Jeg liker jobben, men kolegarene mine gjør dagen sur og grinete. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, jeg har liksom ingen spørsmål.. Men håper vel kanskje på litt sympati fra noen som dere?

Hilsen fra jente 20 =)

Svar:

Kjære jente 20år!

Jeg synes det er forferdelig leit å lese brevet ditt. Og jeg synes det er leit at du skal oppleve å bli behandlet på denne måten av erfarne kollegaer. Du er ung, du er uerfaren, du er ivrig, interessert og ydmyk, og så møter du bare negative ting tilbake. Dette vil ikke være neo som vil virke motiverende for deg for å få inn i et slikt yrke.

Jeg synes du skal snakke emd avdelingsleder og fortelle til henne hvordan du opplever dine arbeidskollegaer. Du trenger ikke å navngi noen bestemte, men jeg synes det er helt rimelig at avdelingsleder skal få vite dette. Det er leders jobb og ansvar å sørge for et godt arbeidsmiljø, selv om alle selvfølgelig har et selvstendig ansvar for arbeidsmiljøet.

Spesielt siden du egentlig hadde tenkt deg å arbeide ett år, og du nå vurderer å slutte etter bare noen måneder. Det er soleklart at du må få spørre når det er noe du er usikker på, noe annet er ikke riktig av deg siden du ikke har verken utdanning eller erfaring innenfor dette feltet. Du sier at du tar mange selvstendige avgjørelser, og i enkelte tilfeller kan det også være greit. Men kjenn på at du ikke tar avgjørelser som kan gå utover pasientens liv og helse.

hadde du bare greid å ta opp med den enkelte den måten de er på overfor deg , så hadde det nok vært det beste, men jeg kan forstå deg dersom du kvier deg for det. Men dette går ikke an å ikke gjøre noe med.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du kan få det bedre om du får snakket med avdelingslederen!

Vennlig hilsen helsesøster

< Tilbake