Dette spørsmålet ble stilt 31.10.2009 og ble besvart 6.11.2009.

Spørsmål:

Heisann! Detta er problemet mitt; eg har no gått eitt år på vidaregåande skule, og har akkurat byrja på den andre. Eg har fått nokre nye vener, men eg er veldig bekymra for den eine venen min. Ho er ei jente som eg veit har blitt mobba mykje på den forrige skulen sin. Når ho kom til skulen så slapp ho unna desse folka, men mange av dei byrja i år, og dei slenger framleis ord etter henne, men då ber eg dei skjerpe seg, og då sluttar dei som oftest, men eg trur at mobbinga har gitt ho tvagnslidelsar. Ho vaskar hendene sine fleire gonger om dagen, så mange gonger at huda hennar blir sår og sprukke. Ho klarar ikkje å dusje saman med andre, eller at nokon sit på pulten hennar. Om nokon gjer det, då må ho vaske den etter på. Følgjande klarar ho ikkje å sitje på stolar som folk ho ikkje likar har sette på. Ei klarar ho å sitje i spesielle kafear. Dessutan klarar ho ikkje "bakgrunnstøy" og når ho sit i klasserommet så har ho på svært høg musikk, og ho klengjer seg til pc'en så ofte som mogeleg. Om folk prekar litt for høgt, så blir ho sinna, og ropar om stillheit. Dette og mykje anna gjer meg svært bekymra; ho kan umogeleg ha det bra på denne måten! Eg er mykje saman med ho, og eg kan merke at ho ofte blir usikker når ho pratar med folk ho normalt ikkje pratar til. Dessutan så foretrekker ho å stije på pc'en heile dagen, utan å vera sosial.
No har eg fortalt deg kva som skjer, og eg anar ikkje kva eg skal gjera! Eg vil så gjerne hjelpe ho, men kvar gong eg prøvar å preke med ho, så finn ho på ein unnskyldning og reiser! Eg vil ikkje fortelje ho direkte at eg trur ho treng ein psykolog, fordi eg vil ikkje fornærme ho! Veit du om ein måte eg kan hjelpe ho, utta at ho veit at det er meg??
Helsing

Innsendt av jente 16 år
(redigert)

Svar:

Hei

Flott å høre at du sier i fra når medelever slenger ord etter din venn! Hadde flere gjort som deg og sagt aktivt i fra når andre trakasseres hadde det vært mindre mobbing.

Slik du beskriver det høres det ut som din venninne sliter med tvangshandlinger i tillegg til en del andre vansker. Hvorvidt dette skyldes tidligere mobbing er ikke mulig å si, men at mobbingen har spilt en rolle i forhold til at hun er blitt engstelig og usikker er svært sannsynlig.

Tvangshandlinger regnes inn under angst-lidelsene, og det finne gode behandlingsmetoder for å overkomme tvangshandlinger (som for eksempel den vasketvangen du beskriver). Det er derimot nødvendig i behandlingen at den som skal behandles er motivert for å jobbe med problemet og selv gjør en aktiv innsats for å overkomme vanskene. Med andre ord er det viktig at din venninde selv er motivert og ønsker å jobbe med problemene for at hun skal få endret disse.

Tilbake til ditt spørsmål; det du kan gjøre for å hjelpe henne er å fortsette å være en god venn slik du har vært til nå. Tvangshandlingene hennes og eventuelt andre problemer hun sliter med må hun selv søke hjelp for å overkomme. Jeg synes videre du skal forsøke snakke med henne, være ærlig og si du er bekymret for henne. Du trenger ikke si at du tror hun trenger psykologhjelp, men du kan spørre om hun selv opplever all vaskingen som et problem og om hun har vurdert å søke hjelp. Dersom hun ønsker hjelp kan du eventuelt oppmuntre og støtte henne til å snakke med fastlegen sin eller helsesøster på skolen. Utover dette tenker jeg som nevnt at det beste du kan gjøre er å fortsette å være en god venn. Det er dessverre ingen måter å skaffe henne hjelp på uten å snakke med henne og be henne selv oppsøke hjelp. i og med at du er så bekymret for din venninne kan du også vurdere om du selv skal ta en samtale med helsesøster for å få snakket med noen om hva du eventuelt kan gjøre, eller om det finnes noen måter helsesøster kan kontaktedin venninde på uten at du blir involvert. Men som sagt - det beste er om du kan være åpen og ærlig og diskutere din bekymring med din venninde selv.

Lykke til

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake