Dette spørsmålet ble stilt 20.12.2008 og ble besvart 25.12.2008.

Spørsmål:

Hei.. jeg er ei jente på 15 år. Jeg tror jeg har verdens verste far. Jeg vet ikke lenger hvor mye jeg orker av ham, helt seriøst. Han krever så forferdelig mye av meg. Vi fikk igjen karakterkortet i går, og jeg fikk bare femmere, bortsett fra en, for jeg fikk 4 i matte. Og da fortalte han meg at han var så skuffet over meg, for han trodde jeg var smart, men han må ha tatt feil :( Jeg har jobbet kjempemye med matten, og har til og med ekstralærer, og har tatt tentamen tre ganger for å klare bedre, men det går bare ikke. Og da er jeg ikke god nok for ham lenger..

Søstera mi er heller ikke god nok for ham. Han snakker kjempeofte stygt om henne til alle. Hun fikk nesten 6 i gjennomsnitt på videregående, men var så sliten at hun havnet på psykiatrisk da hun ble litt eldre. Da sa hun til meg at jeg aldri må høre på ham, for han stiller alt for høye krav. Hun har prøvd å studere etterpå, men må rett inn på psykiatrisk for hun føler så veldig press for å være aller best, så når hun får en B blir det verdens undergang for henne. Men nå har hun hatt en pause noen år, og skal begynne igjen til høsten å prøve, og da sa pappa at hun kommer helt sikkert til å mislykkes igjen. Jeg ble så lei meg når han sa det, for hun begynte å grine, hun går til psykolog flere ganger i uka for å få mot til dette, og så bryter han henne ned på den måten. Jeg er livredd for at jeg skal også bli sånn hvis ikke han slutter med meg også. Det hjelper ikke hvor mye støtte vi får av mamma, hvis han bare skal ødelegge etterpå.

Dette blir garantert verdens verste jul, for jeg vet ikke om jeg klarer å glemme hvor dum og ubrukelig jeg er..

Hva kan jeg si til ham for dette? Jeg syns nesten det er mishandling slik han har holdt på med søsteren min, iallefall når han nekter å gi seg selv om hun er syk.

(redigert)

Svar:

Hei jente på 15 år.

Hvis din far har de kravene til deg og din søster som du beskriver her, så tenker jeg at dette er en måte å oppdra barn på som ikke er positiv. Du har kjempegode karakterer slik du skriver her, og det er ingen grunn til å føle seg mislykket! Hvis du sliter med matematikk, og likevel klarer å få 4 i karakter, så viser dette at du har gode evner også i matematikk. 4 er en meget god karakter. I de øvrige fagene har du 5, og det er selvsagt enda bedre.

Men, livet blir ikke bare målt i skolefaglige prestasjoner! En skal også ha det bra med seg selv. Gode karakterer fører ikke uten videre til at en føler seg spesielt god som person. Gode karakterer er bra for å komme seg videre i utdanninger som en ønsker, men det er som sagt også mer som skal til.

Jeg vil anbefale deg at du rett og slett ikke legger vekt på din fars misnøye. Verken i forhold til deg eller i forhold til din søster. Han har antakeligvis noen forventninger til dere som det vil være umulig for dere å fylle, men det betyr ikke at det er noe galt med dere. Kanskje handler din fars forventninger om forventninger som han egentlig har til seg selv, og som han ikke har klart å oppfylle? Og så overfører han dette til å gjelde dere? Det er selvsagt umulig for meg å skulle si hva dette handler om, men det er ikke umulig for meg å si at din far gjør en feil når han forsøker å motivere dere på denne måten.

Du er IKKE verken dum eller ubrukelig. Du har gode karakterer, du viser en innsikt i deg selv, og du viser at du har evnen til å reflektere over ditt eget liv. Hvis du ønsker å ta opp denne problematikken med din far, så er det klart at du kan gjøre det. Hvordan du skal legge dette fram for han, må du bestemme selv. Men du kan si fra til han at DU SELV er stolt over de prestasjonene du har gjort, og DU ER SELV stolt over hvem du er. Du kan selvsagt beklage at HAN ikke har den samme innstillingen til deg, men det er faktisk HANS problem - ikke ditt! Det er på ingen måte sikkert at du vil klare å endre på hans holdninger til deg og dine prestasjoner, men du får i alle fall markert deg selv. Det å være tydelig på hvem en selv er, hva en ønsker osv. er en god måte å begynne og bygge opp et sterkere selvbilde.

Din far har sikkert andre sider ved seg som er positive, men akkurat det å rakke ned på deg og din søster for at han ikke synes at dere er flinke nok (når dere faktisk har bevist at dere er langt over gjennomsnittlig faglig dyktige) - er ikke rett. Men om han ikke klarer å innse dette selv, så er det ikke mulig å endre på han. Det du derimot KAN endre på, er hvor mye du velger å la dette gå inn over deg. Det er synd at han gjør det på denne måten, men du kan velge å se vekk fra hans kommentarer likevel.

Du har ALL GRUNN til å være stolt av deg selv!

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake