Dette spørsmålet ble stilt 24.11.2008 og ble besvart 28.11.2008.

Spørsmål:

hei klara:) jeg er ei jente på 19år og skrev til deg tidligere om samme sak(med søkeordet 281008), håper du kan lese det slik at du får sammenheng.
det som nå har skjedd er at jeg gjorde det slutt med han i avstandsforholdet og hadde veldig mye kontakt med han i 30åra.. men jeg hadde lovt å komme til han i avstandsforholdet på bursdagen hans, så flybiletter var bestilt langt tilbake... nå er jeg hjemmat fra den turen... og det som sliter og gnager i meg nå..er at j ikke aaaaaaaaner hva j vil... fordi alle drømmer jo om å finne seg en, få barn og innrede og få seg et eget hus å være stolte av sammen..og det er en av mine største drømmer...og få eget hus og hage...men blir j med han i 30åra...så flytter j jo inn i hans liv der han har alt dette og unger og alt...dette er jo hans.. da føler jeg at jeg hoppa over en del i mitt liv. også er det det at jeg og han som var sammen i tre år...vi har det veldig morsomt sammen, finner på mye arti, fra festing, shhopping, fisking, fjellturer osv osv... og jeg koser meg veldig med han da vi to er alene, spiser mat, spiller kort, ser film osv.. vi har det veldig fint sånn, men jeg imotsetning til han føler ikke lenger for no intim kontakt, ikke et kyss eller noe,...men har hørt at det kan bli litt slik etter utroskap(han er foresten klar over den episoden).
og når han prøver å gjøre noe romantisk for meg føler j at det blir for tilgjort og ikke naturlig for han. kjenner liksom ikke det lille ekstra... men vet ikke hvorfor når jeg samtidig føler vi har det så fint. og når jeg idag dro ifra han...så var vi begge forberedt på at vi ikke sees igjen...hvertfall på en god stund, og han gren og var så ifra seg som j aldri kunne tenke meg noen kunne bli...det var utrolig vondt...min mor gren også over at det var slutt(hun har j aldri opplevd grine bortsett fra dødsfall), så det var tøf. vet ikke hva j skal gjøre...fordi når jeg tenker på han i 30åra og hvordan vi har hatt det sammen hos han...så får j lyst å dra til han igjen(men der og tenker jeg litt, er det ekstra godt fordi han bor i et hus alene, og at jeg føler det er befriende). når jeg er med han, så kjenner jeg at det er godt, jeg får lyst å være i nærheten av han, klemme han inntil meg....
jeg bare rabla ned masse tanker nå...jeg er så forvirra at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre...får lyst å bare dra ifra alt sammen...men det går jo ikke....
forventer ikke noe svar akkurat...men noen ord og meninger som kanskje kan hjelpe meg litt på vei...
hilsen fortvilet jente19

Svar:

Hei fortvilet jente 19 år!

Jeg har lest begge innleggene dine i sammenheng. Det er cirka en måned siden du skrev det første, og mye har skjedd på kort tid. Samtidig skriver du dette siste samme dag som du har kommet hjem fra besøk hos eksen din, hvis jeg forstår det riktig.

Jeg synes det er helt naturlig at du er forvirret nå. Du har fått rippet opp i det som var positivt i forholdet dere hadde med et hyggelig besøk, og selv om du kanskje er forelsket og fristet av det voksne livet med en godt voksen mann, så er du i tvil. Jeg skjønner at du har drømmer for framtida, men samtidig er du bare 19 år. Selv om du ikke ser det nå, så har du massevis av tid og trenger faktisk ikke bestemme deg verken i dag eller i år.

Jeg kan ikke legge føringer for deg, men ber deg på nytt gi deg selv tid. Hvis den nye mannen er interessert nok, så venter han på at du skal bli voksen og mer selvstendig. Blir han valget ditt og du er klar, så takler du nok både barn og livet hans, men jeg tror det er altfor tidlig. Hva med å tenke på utdanning og slik legge en plan for framtida som uansett sikrer deg et bra liv?

Det er aldri riktig å bestemme seg når man er i full forvirring. Å få ting på avstand, ta selvstendige og gjennomtenkte avgjørelser uten så mange påtrengende følelser er bedre og gir stort sett bedre resultat. Jeg håper du gir deg tid til det.

Lykke til! Hilsen helsesøster.

< Tilbake