Dette spørsmålet ble stilt 18.11.2008 og ble besvart 25.11.2008.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei
Jeg er ei jente på 17 som har ei mor som er veldig opptatt av vekt og utseende. jeg har bestandig fått bemerkninger fra henne hvis jeg begynner å legge på meg, og at jeg burde gjøre no med det. Jeg var sist helg på besøk til noen venninner og hadde det veldig gøy. Med en gang jeg var kommet hjem og mora mi kom, så var det første hun gjore å ta meg på magen. seinere den dagen kl halv ett om natta faktisk. da jeg skulle til å sove for at jeg skulle opp 0600 dagen etter, kom hun inn og skulle prate med meg. Jo da sa hun at jeg hadde gått så drastisk opp i vekt i høst at nå burde jeg absolutt gjøre noe med det. Nå hadde hun kastet forskjellig fordi jeg ikke skulle spise/drikke det. og så: når burde du ta å gjøre no med dette før det blir for ille og du ikke klarer å gjøre noe med vekta. Jeg har alltid følt blikket hennes sveipe over kroppen min når jeg snakker med henne. Hun skal bestandig bemerke det, og måle meg. Jeg føler ikke at jeg kan spise noen ting lengre uten at hun mener ditt og datt om det og det. og dette er morra mi.. hva skal jeg gjøre?
(Følelser)Svar:
Hei.
Jeg tror du har helt rett i at du har en mor som er veldig opptatt av vekt og utseende. Det er en viss fare for at hennes opptatthet kan bli et problem for deg. Heldigvis ser det ut som at du skjønner at dette er noe som mamma ikke burde gjøre eller si, men selv om du vet dette, så er det klart at det er sårende og oppleve mammas kommentarer og blikk.
Jeg synes du skal være ærlig med mamma og si hvordan dette oppleves for deg. Du er 17 år og må selv bestemme hva som er ok for deg og din helse. Hvis det er slik at du strever med en overvekt og ønsker hjelp til å regulere matvanene dine, så er det lov å be om støtte til dette. Men da er det viktig at mamma skjønner at den måten hun gjør det på nå, ikke oppleves som positivt for deg.
Kanskje har du prøvd å prate med mamma om dette, men at det ikke hjelper? Prøv å snakke med henne enda en gang. Det er så viktig at ikke du daglig skal føle denne kritikken fra mamma. Uansett om man er tynn eller tykk, så trenger man bekreftelse på at man duger akkurat sånn som man er. Du er mer enn bare en kropp og det må mamma ta på alvor! Mest sannsynlig gjør mamma dette i beste mening, men det blir så helt feil. Da kan det være lurt å snakke sammen med mamma om dette når en annen voksen også er tilstede. Det kan være helsesøster eller en annen voksen du stoler på.
Hvis du synes det er vanskelig å prate om dette, så kan det være lurt å skrive et brev til mamma. Da får du sagt ifra om hvordan du har det og så blir det opp til henne å ta ansvar for sin væremåte. Hvis det ikke fører til noen endring, så håper jeg at du har noen du kan snakke med slik at du får tatt godt vare på deg selv og dine følelser og tanker.
Jeg håper disse rådene kan være til hjelp for deg.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.
< Tilbake