Dette spørsmålet ble stilt 26.11.2008 og ble besvart 2.12.2008.

Spørsmål:

Hei.
Jeg sørger fortsatt over fuglen min som døde for 3 uker sida. Og det kommer jeg også til å gjøre en lang stund framover fordi hun var ikke bare en fugl, hun var blitt et familiemedlem og jeg så på henne som mitt eget barn... Det var som om hun forsto alt jeg sa til henne. Hver gang jeg var trist og jeg pratet med henne, satt hun og lyttet og "trøstet" meg... Jeg veit ikke om det høres helt på jordet ut for dere, men hennes død er det værste jeg har opplevd. Jeg veit ikke hvem jeg kan prate med om det, fordi mamma er nok den eneste som skjønner meg, men jeg vil ikke minne henne på det eller at hu skal se meg gråte så mye... Jeg vil ikke at hun skal være lei seg heller. Vennene mine forstår meg ikke, og jeg vil ikke at kjæresten min skal bli lei av gråtinga mi...Mamma og kanskje kjæresten min er de eneste som skjønner at hun ikke var "bare" en fugl, og at det ikke bare er å kjøpe en ny...
Hilsen jente 18...

Svar:

Hei.

Det er helt normalt å sørge når kjæledyret dør. Uansett hvilket kjæreldyr det er. Du har brukt å snakke med fuglen. Det å snakke slik kan være en form for "terapi", da en på den måten får luftet de tankene en har. Jeg vil anbefale deg å snakke med din mor om dette, siden hun skjønner deg. Du sørger. Sorg i seg selv er en prosess, som behøver tid på å gå over. Etter hvert vil du oppleve at sorgen letner og du vil beholde tankene om henne som et kjært minne. Jeg vil anbefale deg å tillate deg å være lei deg, men samtidig gjøre hyggelig ting. Slik at du også får positive opplevelser og andre ting å tenke på.

Vennlig hilsen helsesøster.

< Tilbake