Dette spørsmålet ble stilt 8.11.2009 og ble besvart 10.11.2009.

Spørsmål:

Hei.
Jeg lurer på en ting. Da jeg gikk på vgs(de to første årene) slet jeg noe voldsomt. jeg hadde en voldelig far, som også misbrukte meg. dette gjorde han fra jeg var ca 14 år, og det hele resulterte i stor depresjon, selvmordstanker og rusmisbruk. jeg prøvde å ta livet av meg to gang da jeg var 17, men det var det ingen som skjønte. de bare trudde jeg var fysisk syk....jeg var veldig utagerende på skolen. jeg gjorde alt jeg kunne for å vise dem at jeg ikke hadde det bra, men de fanget aldri meg opp. i alle fall ikke på den måten. jeg ble utvist, og jeg ble sendt til rektors kontor, men det var ingen som lurte på hvorfor jeg var slik som jeg var. to år etter at jeg slutta på vgs hadde jeg et møte med rektoren på skolen, for å forklare henne hva som egentlig var saken, og at jeg ikke var gal. jeg fortalte henne ALT. det hun sa til meg da var;"vi visste det." der og da tenkte jeg at det var i alle fall bra at de ikke trodde jeg var gal da.. men nå, to år etter det møtet med rektor lurer jeg på hvorfor de ikke gjorde noe? hvorfor jeg måtte slite alene med rus, foreldre og depresjoner? jeg kunne vært færdig med det for mange år siden om de bare hadde tatt tak i det. de hadde jo sett det! jeg har også vært til barneværnet for å få lese i mappen min. dette gjorde jeg for å sjekke om skolen kanskje hadde sendt inn bekymringsmeldinger jeg ikke var klar over, og at det kanskje egentlig var barneværnet som skulle tatt tak i dette, men der var det ikke en eneste bekymringsmelding. vet egentlig ikke helt konkret hva jeg lurer på.. jeg er egentlig ikke ute etter å ta dem, men jeg forstår ikke hvorfor de ikke gjorde noe...

Innsendt av jente 23 år

Svar:

Hei jente på 23 år.

Jeg har full forståelse for at du ikke forstår hvorfor skolen ikke gjorde noe med sin bekymring for deg. Du har tatt tak i dette på en flott måte i ettertid, og du har møtt rektor fra den tidligere skolen for å forsøke og få klarhet i dette for din egen del. Det er bekymringsfullt slik jeg ser det at rektor da svarer at "ja, vi visste det". Mitt spørsmål ville også vært: "Men, hvorfor gjorde dere ikke noe med det da?". Du var under myndighetsalder, og skolen hadde enhver mulighet til å melde fra til barnevernet om sin bekymring.

Ofte er det dessverre slik at skoler, naboer osv. ikke melder fra til barnevernet, selv om de har helt klare grunner til bekymring for et barns omsorg. Noen ganger handler nok dette mest om at de det gjelder er redd for å gjøre noe galt. At de er redd for å få kritikk i etterkant. Jeg tenker at det er bedre at noen melder til barnevernet en gang for mye UTEN at det var grunn til bekymring, heller enn at de lar vær å gjøre det. Barnevernet mange steder har gode rutiner på å gå inn i familier for å undersøke forholdene hjemme, og de har mulighet til å gi barna hjelp ved behov. Å få avdekket at forhold i et hjem er i orden, kan ikke være noe galt det heller. Jeg har uansett sjeldent vært med på at en melding til barnevernet ikke har avdekket at det i alle fall er noen problemer i familien. Barn har rett på å vokse opp i trygge omsorgsforhold!

Men - i ditt tilfelle har det vært slik at de lot vær å melde en bekymring til barnevernet. Dette er det lite å gjøre med i dag. Jeg har som sagt full forståelse for at du finner dette uforståelig, men det er kun lærerne/rektor på skolen som kan svare deg på hvorfor de lot være å melde til barnevernet. Uansett er dette noe som er tilbakelagt i tid, og det kan ikke gjøres noe med dette. De problemene som du framvist på videregående skole, er noe som de fleste burde ha reagert på, og de burde ha sendt en melding til barnevernet.

Jeg håper at du klarer å legge dette bak deg, slik at du kan bruke din energi på deg selv her-og-nå, og at du kan tillate deg selv å fortsette å utvikle deg i en positiv retning videre inn i ditt voksenliv. Jeg tenker at det står respekt av at du tok kontakt med rektor på skolen, slik at du fikk sagt noe om deg selv og din person fra den tiden du gikk der, samt at du lot rektor få si noe om sine egne tanker. Jeg tenker at du på den måten faktisk har fått markert at du ikke forstår hvorfor de ikke gjorde noe. Hvis denne rektoren har litt evne til å sette seg inn i din situasjon, så tenker jeg at det må ha vært ganske vanskelig for rektor å måtte erkjenne at de "visste" - uten at de valgte å gjøre noe med det. Du kan selvsagt ta kontakt med rektor på nytt og si fra om dette på en tydeligere måte, men jeg vet ikke om det å fordele "skyld" for dette nå i ettertid, vil hjelpe? De meldte ikke fra sin bekymring for det de "visste", og det må de stå for for sin egen del. Du har selvsagt muligheten til å melde skolen for forsømmelse av sin meldeplikt til barnevernet, men jeg er ikke sikker på om det vil være til et gode for din egen del å gjøre det.

Jeg synes igjen at det var stort gjort av deg å ta kontakt med skolen og med barnevernet på denne måten. Det viser meg at du tar tak i deg selv, og du forsøker å undersøke hva andre har gjort/ikke gjort. Husk likevel på at det er DU som er hovedpersonen i ditt liv, og det er viktig at du også kan legge forhold bak deg som er avsluttet. DU gjør i alle fall DIN jobb på en ordentlig måte - og det står det respekt av!

Med hilsen psykologen

< Tilbake