Dette spørsmålet ble stilt 29.11.2008 og ble besvart 4.12.2008.

Spørsmål:

Hei.
Jeg er ei jente på 15 år som har noen spørsmål.

Jeg er sammen med en gutt på 16. Vi har vært sammen i snart ett år og vi har hatt det kjempefint sammen. Vi har gått på samme ungdomsskole et par år og han har stort sett bare hatt guttevenner. Nå har han begynt på videregående skole og jeg synes ting har blitt litt vanskelig. Han har fått en del nye venner, noen gutter og jenter. Det er helt greit for meg at han har fått nye venner og jeg har ingenting i mot at noen av dem er jenter, men noen ganger føler jeg at jeg blir litt sjalu, men jeg sier ikke det til han.
Jeg veldig aktiv innen idrett og er mye på samlinger i helgene, derfor er det ikke alltid jeg får muligheten til å være med han da. Når jeg er borte i helgene, inviterer eller så drar han bort som oftest til noen på fest (Dette skjer også om jeg er hjemme i helgene). Det er spesielt 3 jenter han henger en del med og ei av dem snakker han spesielt mye med (Dette er noe jeg synes er helt greit). Når han har hatt fester hjemme hos seg, har de visstnok kysset litt. Han spurte meg om jeg synes det var greit at han var med på slike leker og kunne kysse med andre jenter, men egentlig så synes jeg at det er litt å gå over streken. Etter at han har begynt på videregående, synes jeg at det virker ut som om han har blitt litt uinteressert i meg. Jeg har spurt han om han noen gang kunne fått følelser for noen av de jentene, og da svarer han at han ikke vet hva som kan skje og ikke vet hvem han kan få følelser for, men at han tror at det ikke kommer til å skje. Når han sier det på den måten, føler jeg at han mener at han kanskje kan få følelser for en av dem, men ikke vet. Jeg blir så veldig usikker når han sier slik og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si til han. Jeg er ikke ei jente som fester og han har akkurat begynt(etter at han begynte på videregående). I går skulle han ut med de jentene og guttenen og i dag skal de ha fest. Han spurte om jeg ville være med, men i går så kunne jeg ikke være med, så jeg sa at jeg kanskje kunne være med i dag. Jeg vet at folk kommer til å drikke og jeg vet at han er en av dem. Hvis jeg drar på den festen, er det så og si ingen jeg kjenner og dette tar ikke han spseielt hensyn til. Jeg vet at jeg kommer til å sitte mye alene og ikke ha så veldig mange å snakke med, siden jeg ikke har så god kontakt med de folka. Selvom jeg er "alene" på den festen, så tenker ikke kjæresten min på at jeg er alene, så han på en måte "glemmer at jeg er der". Av og til så stiller han spørsmål, slik at alle hører: "hvorfor er du så stille a?" Dette er noe jeg ikke synes er noe spesielt hyggelig, men jeg tror ikke han forstår at jeg ikke liker det. Nå i det siste har han nesten bare vært med vennene sine og ikke vært så veldig mye med meg. Før så var vi med hverandre heletiden, men det er ikke sånn nå... Han snakker også veldig mye på de folka og skal heletiden fortelle ting som har skjedd, akkurat som om han prøver å få meg enda mer lei meg.
Hva synes du jeg skal gjøre med dette?
(redigert)

Svar:

Kjære deg.

Når jeg leser gjennom brevet ditt føler jeg at dere er et par som begynner å vokse fra hverandre, og at den felles platformen dere har stått sammen på beynner å skli unna. Det du forteller om gutten din er det nok mange som opplever når de begynner på videregående skole. Nye venner, mer å være med på, nye interesser,- et lite hopp opp mot voksenlivet på mange måter.

Jeg synes at du skal snakke ordentlig med gutten din om dette. Si at du føler det vanskelig, at det dere hadde sammen tidligere er mye borte, at han er i ferd med å vokse fra deg, at du føler deg usikker på ham.

 Han involverer deg mye i sitt liv, forteller om hva de gjør og med hvem. Jeg synes det er positivt at han gjør det,- at han bevisst ikke holder noe hemmelig for deg. Men er han like opptatt av det du holder på med, av kamper og samlinger, hvem du er sammen med, hvordan går kampene osv. Det er vel endel gutter i dine aktiviter også ? Spør han om dem ? Tenker han med like stor bekymring om forholdet deres som du gjør?

Som sagt, finner du kanskje ikke ut av dette hvis dere ikke snakker om det. Spør hvilke tanker han har om forholdet deres. Kanskje er tiden inne for en pause mellom dere, så dere hver for seg kan vurdere og tenke litt? Avtal å "evaluere" pausen etter f. eks en mnd, ikke ha kontakt i mellomtida.

Nå har du fått noen spørsmål å grunne på.

Da ønsker jeg deg lykke til med den videre prosessen.

Vennlig hilsen helsesøster. 

< Tilbake