Dette spørsmålet ble stilt 4.11.2009 og ble besvart 9.11.2009.

Spørsmål:

Hei! Jeg har et problem... Jeg er trist hele tida, tenker aldri på noe, klarer ikke å følge med i timen og kan gråte for ingenting. g lurer på hvorfor jeg er sånn. Da jeg var lita døde bestefaren min og det tok et helt år å komme over det. Og noen ganger føler jeg at jeg ser han og føler han inne på rommet mitt. Og for to år siden døde mormoren min, det tok også et år å komme over, jeg klarer fortsatt ikke å besøke graven hennes... Kan det være noe med at jeg savner dem så mye? Håper dere kan svare:)

Innsendt av jente 15 år

(redigert)

Svar:

Hei!

Når du har det slik du forteller, så synes jeg det er såpass alvorlig at du bør snakke med noen om dette. Vi vet at barn som opplever å miste noen trenger å få sørge på sin måte, snakke med de voksne om den de har mistet og slik bearbeide sorgen for å kunne leve videre med den. Hvis voksne ikke husker på eller vet at barn må bli tatt med på det som skjer når noen de er glad i dør, så kan sorgen sitte igjen i kroppen og sinnet og bli et problem. Det kan være derfor sorg som er årsaken til at du har det slik, men det kan jeg ikke si noe sikkert om.

Å klare konsentrere deg på skolen er viktig for at du skal ha utbytte av skolen og komme deg videre. Det er heller ikke bra å være trist hele tida eller føle at du ikke tenker på noe. Jeg vil derfor råde deg til at du går til helsesøster på skolen din og forteller hvordan du har det. Dere kan sammen bli enige om hva som er fornuftig å gjøre for at du skal få hjelp med dette.

Lykke til! Hilsen helsesøster.

< Tilbake