Dette spørsmålet ble stilt 9.11.2009 og ble besvart 16.11.2009.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei. For ca 2 måneder siden blei foreldrene mine skilt/separert. De har kranglet å styrt i mange år. Dr har flyttet fra hverandre og vi solgte huset vi hadde sammen. Pappa sier det er hans feil at de ikke er gift lengre.
Men i dag kom min far hjem. Han sa han hadde snakket med mamma. Hun vil ikke ha han tilbake. for første gang reagerte jeg. Nå har jeg gråtet i flere timer. Jeg er 19 år , skal jeg reagere sånn? Jeg holdt hemmelig for pappa at mamma har allerde funnet en ny en. Og jeg har sikkelig dårlig sannvittighet for jeg ikke sa det til han.
Jeg vil ikke at det skal være sånn! :( Jeg føler at pappa ikke stoler på meg mer :( Jeg har ingen jeg kan prate med. Jeg er ikke den jenta som gråter for å si det sånn , ikke blandt folk. Ikke en gang for pappa, selv om han er min bestevenn. Men jeg føler at jeg har sviktet han , bare fordi jeg måtte holde hemmelig for han at mamma fikk seg ny type eller de flørter jo å styrer.. Men alikevell..
Og pappa sier han vil ta live sitt. Han sier han har ikke noe å leve for lengre :( han har jo oss barna. folk sier at lillebroren min er den mest følsome av oss barna.. men nå føler jeg at det er meg.
Pappa kom gråtende hjem til meg.. jeg har ikke sett han så lei seg siden han mistet moren sin :(
Jeg er utrolig glad i foreldrene mine , men jeg blir som en mellommann mellom dem .. det er ikke noe gøy. Nå fikk jeg bestekompisen til pappa til å hente han og være hos han i natt nå når han er så ustabil.
Hva burde jeg gjøre ?
Hilsen en jente som er virkelig forvirret og lei seg..
Innsendt av jente 19 år
(Skilsmisse/samlivsbrudd)Svar:
Hei.
Det er helt ok at du reagerer som du gjør. Selv om du nå er 19 år og myndig, så handler dette om din familie og mange år som også har vært strevsomme for dere alle. Dine følelser er helt normale. Det er tøfft og fullt forståelig at du blir usikker og kjenner på et stort ansvar. Du trenger mest av alt noen som kan støtte deg slik at du kan få satt ord på hvordan det er å være deg.
Det var dumt at mamma valgte å be deg om å holde hemmeligheter, men du har ikke gjort noe galt når du ikke fortalte pappa om dette. Dette er noe som handler om deres forhold og der de er to voksne som tar sine valg. Det betyr ikke at ikke pappa kan stole på deg. Du har trøstet ham og lyttet til ham. Du har også gjort et lurt valg når du fikk en kompis til å være sammen med ham.
Kanskje tenker du innerst inne at det var best at de ble skilt, siden det var mye styr i mange år. Men så blir du bekymret for pappa når han deler sin sårbarhet med deg. Kan du snakke med begge foreldrene dine om den mellommann -rollen du får? Du trenger både mamma og pappa og de trenger å få høre hvordan dette blir for deg. Når pappa forteller at han ønsker å ta sitt eget liv, så er det noe du ikke kan være alene om å vite. Det virker som at du har fortalt dette til pappas kompis. Hvis du ikke har sagt det, så bør du snakke med pappa om dette og si at du vil dele dette med hans kompis og at han bør snakke med ham om dette også. Si til pappa at han må snakke med sin lege om hvordan han har det slik at han kan få gode støttespillere rundt seg. Nå er han i en krise, men han kommer til å se at ting kan endre seg igjen.
Tenk gjennom hvem som kan være god støtte for deg og hva som bruker å hjelpe deg når du har det vanskelig. Du kan ikke endre på forholdet som er mellom foreldrene dine, men du kan ta godt vare på deg selv midt i det hele. Sidene www.unghelse.no og www.psykisk.no kan gi gode råd.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent
< Tilbake