Dette spørsmålet ble stilt 17.11.2009 og ble besvart 24.11.2009.

Spørsmål:

Hei,
jeg er 16 år og sliter med et veldig dårlig selvbilde. jeg veit at jeg er overvektig, jeg veier 69 kg og er bare 163 høy! jeg har slitt med meg selv siden grunnskolen. selv om jeg hadde ganske normal vekt helt fram til 8 klasse.
Nå kan jeg få pusteproblemer hvis jeg ser meg selv i speilet for lenge. noe som jeg har opplevd siden sommer. jeg finner ikke EN ting som jeg liker.

noe annet som jeg sliter veldig med er forholdet til mamman min. Jeg tror hun også er misfornøyd med hvordan jeg ser ut. hun får meg ofte til å føle meg større en jeg egentlig er. selv er hun veldig tynn og hun trener mye, og holder seg sunn. hun blir også veldig frustret hver gang hun ser meg spise usunt eller ligge på sofaen. så nå holder jeg meg unna henne, hvis hun er på stua er jeg på rommet osv. Jeg har virkelig prøvd å snakke med henne, men det funker ikke.

pappaen min jobber veldig mye, han har jeg et veldig bra forhold til. han bryr seg virkelig om meg.

jeg opplevde veldig mye sorg sent i grunnskolen. det var på den tiden jeg ble mer kroppsbevisst også. men det som skjedde på den tiden var at to slektninger døde med kort tids mellomrom. og ikke så lenge etterpå måtte vi avlive hunden vår. jeg ble veldig syk etterpå, jeg ble sengeliggende i ca 4 uker med smerter som flyttet seg rundt i kroppen. hvis det var i beina klarte jeg ikke å gå osv.. men jeg klarte å snakke meg unna å bli innlagt og ble etterhvert bedre. men det var den første gangen jeg opplevde depresjoner og at voksenpersonene rundt meg spurte om jeg ville til psykolog.

Nå blir jeg spurt ganske ofte av pappa fordi jeg tror han skjønner at jeg ikke har hatt det så veldig bra de siste 4 årene.

selv om jeg har tid, så sliter jeg mye med å klare å fullføre ting jeg må. jeg klarer aldri å fullføre alt jeg skal på skolen og jeg klarer ikke engang å fullføre småting, som f. eks å holde rommet ryddig. jeg kan ligge på rommet våken i flere timer og bare dømme meg selv. tankene mine om meg selv blir bare verre. akkurat nå føler jeg meg helt håpløs og ubrukelig. jeg synes synd på de rundt meg for at jeg er her.

men jeg må tilføye at jeg har mange venner, som jeg snakker mye med. og jeg har aldri blitt mobbet eller hørt av noen at jeg er stygg osv. men jeg klarer ikke å bli fornøyd uansett. jeg syns det er rart at ingen har sakt noe stygt til meg.

så spørsmålene mine er vell kort sagt:
- hvordan skal jeg finne motivasjon til å gå ned i vekt?
- er det meg eller mamma som tar feil?
- trenger jeg psykolog?

Innsendt av jente 16 år
(redigert)

Svar:

Hei!

Når jeg leser det du skriver her, tenker jeg at det er dine egne negative tanker om deg selv som er ditt hovedproblem. Det beste rådet jeg kan gi deg for å forandre situasjonen din til det bedre, er at du viser det du har skrevet her og ber noen voksne omkring deg om hjelp. Når du får hjelp til å komme inn i et mer positivt tankemønster, tror jeg at du også kommer til å finne motivasjon til å gjøre noe med din fysiske helse med mer aktivitet og sunt kosthold og kanskje også gå ned i vekt hvis det er bra for deg.

Når det gjelder spørsmålet om det er du eller moren din som tar feil, så kan jeg ikke svare på det ettersom jeg ikke vet hva moren din egentlig mener om situasjonen din. Du sier at du tror at moren din er misfornøyd med deg, men vi vet jo ikke hva moren din tenker og mener. Kanskje moren din tenker slik som faren din og er bekymret for deg fordi du tydeligvis ikke har det bra?

Du spør om du trenger psykolog. Ut fra det du forteller om her, tenker jeg at du trener hjelp fra både foreldrene dine og helsepersonell. Om det er psykolog du trenger eller du kan få den nødvendige helsehjelp fra lege, helsesøster, psykiatrisk sykepleier o.l., er opp til deg og de voksne omkring deg å vurdere.

Det er flott at du skriver inn hit. Dette er første skritt i riktig retning for å skaffe deg hjelp slik at situasjonen din kan endres til det bedre og du får det lettere i hverdagen. Neste skritt som er nødvendig for at du skal få det bedre er at du forteller om dette ansikt til ansikt til noen mennesker du har omkring deg. Du kan skaffe deg hjelp ved å snakke med faren din, helsesøster, en lærer, rådgiver, hos fastlegen din, eller en annen voksen du kan stole på. Hvem som er fastlegen din finner du ut på fastlegetelefonen nr. 81059500, eller ved å gå inn på Helfo. Legen kan helt sikkert hjelpe deg i forhold til det du sliter med og han/hun hjelper deg også å finne fram til eventuelt flere hjelpere du kan ha nytte av.

Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du får hjelp og støtte slik at situasjonen kan endres og du kan få det lettere i hverdagen. For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig å snakke om problemene sine eller de håper og bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med og tilby hjelp og støtte. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere blir bedre kjent og øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, lærere, leger, psykologer, behandlere, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Hvis du synes det er vanskelig å forklare alt muntlig, kan du begynne med å vise dem det du har skrevet her. Du kan også skrive flere notater om hvordan du har det. Slikt skriftlig materiale er et godt utgangspunkt for de som skal sette seg inn i din situasjon og være til hjelp for deg.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unges på tlf.nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Du kommer til å få det bedre etter hvert når du skaffer deg hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake