Dette spørsmålet ble stilt 11.12.2008 og ble besvart 18.12.2008.

Spørsmål:

Jente 15 år

Først må jeg takke for denne siden. Skriver mange spørsmål her, og det hjelper.

Jeg har blitt veldig asosial. Jeg har angst da, ikke kraftig angst, men jeg vil ikke gå ut lenger... + Etter angstanfall for 3 uker siden, mista jeg 5 kg på under 2 uker. Jeg har lagt på meg 2 av de igjen, men jeg har dårlig selvbilde, og fått beskjed av helsesøster + lege at jeg er i faresone for spiseforstyrrelse.
Jeg føler meg også veldig deppa... Og jeg er blitt opprørsk. Jeg føler for å få kjeft på skolen og sånt, vise at jeg ikke bryr meg, selv om jeg er klassens beste elev!
Jeg drar mindre og mindre i stallen... Jeg klarer ikke, for jeg er redd for å få angst der. Det har jeg fått også, så jeg skulker sånn annenhver gang. Jeg tørr ikke være så mye hos venner, for jeg er redd noe skal skje.
Til og med bestevenninna mi tørr jeg ikke besøke, bare fordi hun bor et stykke langt borte fra meg, og hvis noe skulle skje kan jeg ikke bare GÅ hjem.
Jeg vet det eneste som kan nytte er å utsette meg for de skremmende situasjonene, som å reise til bestevenninna mi, men jeg får meg ikke til å gjøre det...

JEg opplever angst hver dag. Det kan vare noen minutter bare, men det skremmer meg fra å forlate huset.
Og jeg er så redd for anfall igjen...

og har du tips til hvordan jeg kan klare å åpne meg skikkelig , f.eks. mot bestevenninna mi?
Av en eller annen grunn klarer jeg iikke det så bra... Det er veldig vanskelig å vise sin mest sårbare side :/ !!!!! Det er utrolig vanskelig! Jeg føler meg så dum.


Tuuusen takk for svar!!

Svar:

Hei

De fleste av oss syntes det er vanskelig å vise våre mest sårbare sider. Jeg tenker at dette også handler om en redsel, for at andre kanskje ikke skal ta i mot de vi har å fortelle på en ordentlig måte. Men i de fleste tilfeller så er det slik at det vi har å fortelle faktiske også er godt for de rundt oss å høre om. For ens gode venner og nære familie har sannsynligvis merket at noe ikke er som det skal være, og for dem blir det da ofte en lettelse å høre litt om dette. Slik at at de kan hjelpe eller forstå bedre hva en sliter med. Jeg tror det er mye slik for bestevenninnen din også, og er sikker på at hun vil vise deg medfølelse og forsøke å hjelpe deg etter beste evne med det som du sliter med.

Du spør om tips for hvordan du kan gjøre dette. Du sier at du føler deg dum dersom du skulle si noe om den angsten du sliter med. Men det er du ikke. Det er normalt å ha angst og jeg er sikker på at venninna di kan kjenne seg igjen i mye av det du sliter med. For angst er en normal følelse, som vi alle mennesker har i større eller mindre grad av. For deg har dette blit et problem da den angsten som du kjenner på går utover din livskvalitet og hemmer deg sosialt slik du forteller om her. Det er da det som kalles en angstlidelse. Det jeg vil anbefale deg å gjøre er å forsøke å beskrive angsten du sliter med for venninna di, hvis det er det du vil. Kanskje si noe om de situasjonene du blir redd i og hva angsten gjør med deg i forhold til at du stenger deg mye inne og er redd. Jeg er sikker på hun vil forstå og sammen kan dere kanskje legge en plan for hvordan du kan utfordre deg i de ulike situasjonene du merker angst og er redd.

For jeg er helt enig med deg i at det for deg handler om å tørre å utsette deg for de situasjonene hvor du merker angst og som du forteller at du frykter. Det  rømme unna og stenge seg inne er noe som vil kunne øke din angst på sikt, og det er derfor viktig at du jobber med å utsette deg for disse situasjonene heller enn å unngå de. For angst er ikke farlig, hvor enn vanskelig og slitsom den oppleves! Den vil gå over jo mer erfaring du får med at det som du frykter faktisk sjeldent eller aldri kommer til å skje!

Mange kan klare mestre mye av sin angst på egen hånd, men av og til vil man trenge hjelp for å få råd for hvordan dette kan gjøres og for å motivere en til å holde ut i de situasjonene hvor man er engstelig. Det er derfor godt å høre at du allerede har kontakt med legen din og helsesøster, og det jeg anbefale deg er å snakke med legen eller helsesøster om den angsten du sliter med. For det er viktig at du slipper å gå rundt å være så redd som det du forteller at du er i dag, og du kan få mye i hjelp av de profesjonelle om hvordan du bedre kan mestre dette. Sammen kan dere lege en plan for hvordan du kan snakke med venninnen din og hvordan du kan jobbe med å utfordre angsten din.

Husk at mat er viktig for både kropp og sjel, og det er viktig å spise tilstrekkelig mat når man som deg skal jobbe med å utfordre det man frykter. For det krever energi og overskudd! Jeg håper at svaret mitt hjalp deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake