Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 26.11.2009 og ble besvart 2.12.2009.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei. Jeg er en gutt på 16 som skriver til dere i fortvilelse over min søster på 12.

Det siste halvåret har hun forandret seg drastisk. Hun har alltid vært tidlig utviklet, og siden 5.klasse har hun sitt ut som om hun er 2-3-4 år eldre enn klassevenninnene. Mange folk blir sjokkert når jeg forteller dem at hun bare er 12, ikke 16 år gammel. Dette førte jo selvfølgelig til sjalusi blant noen og hun har opplevd en del utestenging og baksnakking det siste halvannet året. Jeg skal ikke påstå at hun har stått uskyldig på sidelinjen. Jeg tror så absolutt at deler av det er hennes feil pga måten hun har pleid noen av vennskapene. Dette førte til at hun begynte å søke venner i nabobygdene. Noen av personene hun begynte å være med hadde opplevd mye og hadde ikke de samme grensene innebygd. De drakk, røyket og hadde eldre kjærester. Her snakker vi om 12-14 år gamle jenter. Søstera mi kom nok i kontakt med all slags folk og atferden hennes begynte å endre seg. Hun har siden virket mer aggresiv og behandler all tilsnakk som trusler. Hun har siden 10 års alderen hatt tilgang til ting som Nettby, MSN og Facebook, men det siste halvåret har det virkelig tatt seg opp.

Hun kommer nå hjem fra skolen, sover hun en stund, så sitter hun på dataen til det blir kveld. Etter det låser hun seg inne på rommet og snakker i telefonen. Noen ganger har hun sittet ved dataen hele natten. Hun nekter for at hun er avhengig. I sommer kom hun i kontakt med en 18-åring som bor et stykke unna. Jeg kjenner han frå før. Han er kjent for å være en ordentlig drittsekk, rett og slett et dårlig menneske. Han har behandlet tidligere kjærester veldig dårlig. Han er totalt ustabil. Jeg fortalte foreldrene mine med en gang om hvordan han er. De nektet søstera mi å treffe han, men hun har siden den gang løyet om hvor hun går, for så å treffe han. Jeg vet at de har kontakt daglig over MSN og telefon, men foreldrene mine forholder seg helt passive. De gir beskjed at hun ikke har lov, men hun får aldri noen konsekvenser av det.

Jeg leste dagboken hennes. Der forklarte hun hvordan hun løy til mamma og pappa for å treffe han. De har drukket og hatt sex. Jeg ble så rasende! Hun er 12 år!

Jeg har desperat de siste månedene prøvd å fortelle foreldrene mine om hva søstera mi driver på med og hvilke folk hun omgås. Mamma sitt problem er det at hun ikke ønsker å miste tilliten i søstera mi og at hun er den letteste personen i verden å manipulere. Hun tror at om hun tar i fra henne pc og mobil vil bare søstera mi ønske det sterkere å trosse henne, og hun vil dra til venner og sitte på deres datamaskiner i stedet for. Mamma er full av trusler, men hun går aldri til handling med noen av dem, og da er det jo ikke rart at søstera mi ikke respekterer henne. Hun vet ikke hva det vil si å få konsekvenser for handlingene sine, og da er det jo ikke rart at hun ikke bryr seg. Mamma og pappa eier ikke disiplin og autoritet, og søstera mi har ikke et snev av respekt for noen av dem. Pappa er den mest passive av oss fire, den personen som egentlig skal være den mest autoritære og respekterte i huset.

Jeg og søstera mi er vidt forskjellige. Jeg har gode karakterer, nesten ingen fiender, er godt likt av venner, lærere og foreldre, er aktiv i sport og har god selvtillit. Jeg ønsker så inderlig at søstera mi skal lykkes, og det gjør meg vondt å se hvilken person hun er i ferd med å bli. Vi har kranglet åresvis, men det siste året har jeg modnet mer, og vi krangler ikke på den måten lengre. Men uansett hva jeg sier så behandler hun meg som en trussel og svarer alt med å skrike. Selvtilliten hennes virker elendig, hun er i stadige krangler med lærere og venner, internett har tatt helt over livet hennes og hun har nær null fritidsinteresser. Jeg er fult klar over at da jeg var 12 år gammel var jeg ikke noe særlig å skryte over, men jeg har aldri vært så langt ute og kjøre som hun er nå. Jeg har god tro på at hun kan modnes med årene og lettere se hvem som er dårlige mennesker og hvor lite viktig chatteforumer virkelig er, og hva som egentlig er viktig her i livet, men jeg er redd hun aldri vil klare å se disse tingene om vi ikke griper problemet i strupen nå, mens det er fortsatt mulighet. Jeg har nok av folk i mine omgangskretser som har rotet ting til for seg selv. Elendige karakterer, vet ikke engang hovedstaden i Sverige, røyker, drikker hver helg og har kjærester med en aldersforskjell du trenger to hender for å vise. Det er lenge siden foreldrene mine var unge, og ofte avfeier de dette med ”vi må ikke ta dette mer seriøst enn det er”. Det er så fortvilende! Det kjennes ut som om jeg er eneste som tar dette alvorlig nok.

Det siste månedene har jeg kommet med uendelig mange forslag på hvordan vi kan løse dette. Men hver gang dette kommer opp for diskusjon tar de det personlig og begynner å snakke om at de må bli strengere med meg også da. Jeg tilbringer ikke halvparten av den tiden søsteren min gjør på internett, jeg drikker ikke, har aldri prøvd røyk eller snus, alle vennene mine er stabile, utadvendte og gode mennesker, og viktigst av alt; JEG LYVER ALDRI TIL FORELDRENE MINE.

Hva skal vi gjøre? Foreldrene mine står på sidelinjen i denne saken, og virker redde for å gripe inn. Jeg føler at de ikke utfører oppgaven sin som foreldre og at de er helt passive begge to i denne saken. Masse trusler om konsekvenser, men aldri handling. Grunnen til at jeg respekterer foreldrene mine er fordi jeg er mer moden enn søstera mi, og vet bedre forskjell på rett og gale. Skal jeg politianmelde han 18-åringen? Skal vi få søstera mi til psykolog? Vi trenger virkelig raskt gode råd fra dere!
(redigert)

(Familie)

Svar:

Hei.
Du tar et stort ansvar i situasjonen. Det er fullt forståelig at du blir veldig bekymret for søsteren din og ønsker å hjelpe henne til å snu det mønsteret hun har kommet inn i.

Du har gjort mye klokt til nå. Foreldrene dine er heldig som har en sønn som bryr seg så mye om familien. Det er bra at du og søsteren din krangler mindre. Da har du mulighet til å få en dialog med henne. Det kan gjøre at hun ikke motsier alt, men kan være villig til å lytte til deg. Mest sannsynlig er hun veldig usikker og føler seg presset. Kanskje skjemmes hun over noe av det hun har gjort og vil ikke snakke om dette. Siden hun mest sannsynlig er seksuelt aktiv, så er det ekstra viktig at hun har kontakt med helsesøster. Der kan hun få snakket om seksualitet, egne grenser og få støtte til å finne ut hva hun kan gjøre for å få et bedre innhold i hverdagen. Jeg synes du skal anbefale henne å kontakte helsesøster. Du kan også ta kontakt med helsesøster og snakke om din bekymring for lillesøster.

De rutinene hun har i sin hverdag er svært uheldig. Hun trenger mer voksenkontakt enn hun har per i dag. Foreldrene dine må på banen. Din søster viser på alle måter at hun trenger tydelige foreldre. Når det gjelder internettbruk og kontakt med personer på nettet, så kan det være gode råd og hjelp å få på www.barnevakten.no Denne siden kan du vise til foreldrene dine, bruke selv og snakke med søsteren din om.

Når det gjelder kontakten hun har med en eldre gutt, så kan det være vanskelig for henne hvis du uten hennes samtykke anmelder forholdet. Du kan ringe politiet og be om å få drøftet et slikt dilemma slik at du kan få hjelp til å ta en god avgjørelse.

Du ser at søsteren din strever og tester ut grenser. Det kan være noe som pågår en periode og som blir ok av seg selv. Men det kan også føre til en dårliger livskvalitet for henne. Kanskje er det mest av alt foreldrene dine som trenger hjelp til å gi henne de grensene hun trenger.  Det finnes et tilbud som heter MST og som er foreldreveiledning når ungdom har atferdsproblemer. Sjekk ut denne linken og snakk med foreldrene dine om dette. Siden hun også har vansker på skolen, så er et samarbeid mellom skole og foreldrene dine svært viktig. Du har lov til å tenke på deg selv og din trivsel, så nå synes jeg du skal si til foreldrene dine at de må ta ansvar for søsteren din slik at du ikke føler deg så alene med ansvaret. Håper du kan ha nytte av rådene og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut