Dette spørsmålet ble stilt 29.11.2008 og ble besvart 4.12.2008.

Spørsmål:

Hei jeg er en jente på 16.
Har en del spm om ting å tang.

Jeg ble misbrukt sexuelt av min stefar siden jeg var 8 til jeg var nesten 16 å jeg klarte til slutt å anmelde det, noe som egentlig var utrolig dumt.
Jeg å moren min å Lillebroren min mistet mye kontakt å barneværnet ble blandet inn å jeg ble flytta på instutisjoner å beredskapshjem å så fant de et fosterhjem.
fosterhjemmet virket ganske snille den første mnd, men så ble jeg bare aggresiv å ville ikke snakke med dem fordi ting ble bare værre å værre for hver dag som gikk.
å jeg har alltid hatt problem med selvskading å vært å sydd en del ganger. vært innlagt en del ganger pga overdoser å shit å møkk. å nå ble stefaren min for 3 dager satt inn i fengsel. å det har ødelagt meg så mye at jeg tenker bare på at nå vil jeg ikke mer, Jeg klarer ikke.
Kutta over pulsåra igår, men det var ikke dypt nok så var ikke så ille.
men idag så begynte jeg å kutte meg å ta masse bilder å så har jeg nesten alltid hatt spiseforstyrrelser å idag begynte jeg å blø når jeg spytta fordi jeg hadde spydd.
Hva skal jeg gjøre?

Svar:

Hei

La meg starte med å si at jeg ikke syntes at det var dumt av deg å si si fra at du ble seksuelt misbrukt og at du anmeldte stefaren din for det han gjorde. Det han gjorde mot deg i alle disse årene er noe som både er ulovlig og galt og noe som ingen har rett til å utsette deg for. Det er derfor bra at stefaren din blir straffet for det han gjorde! Du gjorde noe rett når du sa fra til om hva du ble utsatt for, selv om du i dag syntes det er vanskelig og tung og føler at du har mistet kontakt med familien din pga. dette.

Selv om du sier at du angrer på at du anmeldte stefaren din så tenker jeg at det å anmelde slike overgrep er å markere sin egen grense, og det handler om å markere sin egen selvrespekt. Han har INGEN RETT til å utsette deg for dette. Det er KUN du selv om skal ha kontrollen med din egen kropp og hva du ønsker å gjøre i forhold til seksuell utforsking. Han har ingenting med dette å gjøre, og han har ingen rettigheter til å forgripe seg på deg på denne måten.

At barnevernet ble koblet inn i saken er fordi det ble vurdert at du ikke var trygg i den situasjonen du hadde hjemme. Barnevernets oppgave er å sørge for barns trygghet hjemme, og det har blitt vurdert slik at din hjemmesituasjon med blant annet overgrep var alt annet enn trygg for deg.

Du spør her hva du skal gjøre i dag? Du forteller at du har hatt det veldig vanskelig den siste tiden, med selvskading, selvmordsforsøk og overdoser. Du har også vært innlagt flere ganger. Det å slite psykisk etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep er noe som veldig mange av de som blir utsatt for slike vonde ting gjør. Det handler om at man har mange vonde tanker og følelser som man ikke har kontroll på og fått muligheten til å bearbeide. Mange har heller ikke snakket med noe om alt det vonde man har blitt utsatt for og man har som deg hatt det vondt i en årrekke.

Det å kutte seg selv eller forsøke å ta sitt eget liv er noe som jeg tenker for deg handler om at du i dag har vanskeligheter med å forholde deg til alt det vonde du har blitt utsatt for. Alle de vonde tankene, følelsene og minnene. Det er forståelig at du sliter med å teneke og føle på alt dette, og jeg kan også forstå at du i perioder har behov for noe frihet fra alt dette. Men jeg anbefaler deg heller å forsøke å snakke med dine fosterforeldre, behandlere eller andre voksne om det du sliter med enn å kutte deg selv. Fordi selvskadin ikke hjelper deg til å få det bedre med deg selv. Det du har behov for er hjelp og støtte til å komme deg gjennom det du sliter med. Hjelp til å bearbeide alle de vonde følelsene, tankene og minnene, og hjelp til å sørge for at du på sikt kan kjenne noe håp og glede i hverdagen.

Siden du spør hva du skal gjøre så vil jeg anbefale deg å forsøke å snakke med de voksen rundt deg for å få hjelp til å slutte med selvskadingen og for å få hjelp til å bearbeide de vonde tankene, følelsene og minnene du sliter med i dag. Snakk med din behandler i barnevernet for eksempel. Der du vil du få hjelp og støtte til å sørge for at du får det bedre med deg selv på sikt. Telefonnummeret til barnenvernet finner du under kommunens sider i telefonkatalogen eller ved å ringe sentralbordet i kommunen. Ved å dele dine erfaringer og tanker og følelser omkring dette med noen, kan det bli lettere og bære på og du kan få det ut av tankene og da får du det bedre på lang sikt. Du kan snakke med helsesøster eller en annen voksen person du stoler på. Eller du kan ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning til en fagperson som du kan få hjelp hos. Husk at helsesøster og andre fagpersoner har møtt andre i lignende situasjon som deg. Du er ikke den eneste som har opplevd slike overgrep, så du kan trygt oppsøke hjelp fordi du vil bli trodd på og tatt seriøst av lege, helsesøster, psykolog eller annet helsepersonell. For å finne ut hvem som er fastlegen din kan du gå inn på http://www.nav.no/ og videre til linken til fastlegeordningen. 

For å få mer informasjon omkring overgrep kan du gå inn på http://www.noabuse.no/

Hopp i det og skaff deg hjelp. Du kommer til å få det bedre når du får riktig hjelp og støtte. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

Forøvrig så kan du ringe anonymt til ulike støttetelefoner, og Ulike støttetelefoner kan være: Mental Helses hjelpetelefon 810 300 30, Kirkens SOS 815 333 00, Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 333 21.  Det kan godt være at det kan være en støtte for deg også.   

< Tilbake