Dette spørsmålet ble stilt 13.12.2008 og ble besvart 19.12.2008.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei! Er ei jente på 17 år, og jeg trenger litt hjelp med diverse ting. Føler meg ganske langt nede nå, og jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har en kjæreste på 21 år, som jeg er veldig glad i, men forholdet kan være litt vel komplisert noen ganger. Jeg er en person som trenger og få ros når jeg gjør ting, og ikke kjeft om det ikke er nødvendig. Dette føler jeg ikke at jeg får av noen andre enn min bestemor, som er alvorlig syk (noe som også gjør meg sliten og lei) og bestevenninnen min, som ikke bor på samme sted som meg.
Problemet er bare det at, for eksempel hvis jeg ikke har gjort diverse ting i huset hjemme, så er jeg udugelig og gjør ALDRI noenting for felleskapet. Selv om jeg rydder kjøkken, tar ned lortete klær og gjør masse annet. Til og med når kjæresten min spurte om jeg kunne hjelpe han på jobben, sa jeg ja. Men fikk ikke annet enn refs for det heller.
Men alt som skjer rundt meg, resulterer i dårligere og dårligere selvtillit, og jeg føler rett og slett ikke at jeg duger til noe. Ikke engang når jeg danser så får jeg annet enn "Joda, bra detta!".. Planen min er å bli danser, og jeg har hatt flere dansekurs som har endt i suksess.. Men jeg får alltid mer negative tilbakemeldinger på alt jeg gjør, enn positive.. Og dette psyker meg jo gradvis ut.. Og når jeg sitter og har brutt sammen i gråt, og skal fortelle kjæresten min at jeg ikke takler det. Så bare ler han av meg, og sier: Joda, du er sikkert flink til masse du ;)"
Hjelp meg, gi meg råd om hvordan jeg kan takle detta.. jeg blir så sliten psykisk..
(redigert)
(Følelser)Svar:
Hei.
Ta på alvor det som du føler her og nå. Nå virker det som at du stiller opp for alle andre, men at det sliter deg ut og ikke gir deg noe positivt tilbake. Da er det viktig å snu på dette mønsteret.
Ting henger ofte sammen. Når det blir strevsomt i et forhold, så er det også vanskelig å bekrefte hverandre. Selv om ikke du mestrer alt på strak arm, så har du god grunn til å være stolt over deg selv. Kanskje på tide at du begynner å si litt nei?
Stopp opp og tenk gjennom hva du gjør for din del og hva du gjør for andre. Og ikke minst hvordan du egentlig har lyst til å ha det. Ha fokus på det som er bra. Utrolig viktig at du har noen som er betydningsfull for deg. Det er helt naturlig at du kjenner på en uro og usikkerhet når du merker at bestemor er syk. Da er det lurt at du er snill med deg selv og ikke krever for mye av deg selv. Selv om bestevenninnen din bor et annet sted, så la henne få være til støtte for deg. Det å ha kontakt med noen gjennom msn, sms, osv er gode måter å få satt ord på tanker og følelser. Hvis forholdet mellom deg og kjæresten blir for kranglete, så planlegg litt gjøremål hver for dere. Du kan feks besøke venninnen din noen dager.
Alle trenger å få litt ros og støtte innimellom. Hvis ikke det blir satt pris på det du gjør hjemme, så kan du gjøre litt mindre av disse tingene. Da blir det ofte lagt merke til. Eller du kan være obs på å skryte av andre. Det kan smitte over slik at de ser dine sterke sider også. Viktigst av alt er at du gir deg selv lov til å hente deg inn slik at du ikke sliter deg ut. Gi deg selv lov til gode opplevelser for din del og vær sammen med personer du trives sammen med. Sørg for at du har en god døgnrytme med nok søvn og faste måltider, tid alene og tid sammen med andre. Og så er det lov å vise følelser.
Hvis du kjenner at dette vedvarer og gjør deg mer sliten, så kan det være lurt å snakke med helsesøster om hvordan det er å være deg. Det er noen ganger veldig lurt å snakke med noen som man ellers ikke trenger å ta hensyn til eller være sammen med.
Håper dette kan være til støtte og hjelp for deg. På nettsiden www.unghelse.no finner du flere gode råd.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.
< Tilbake