Dette spørsmålet ble stilt 21.11.2009 og ble besvart 27.11.2009.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei!
Jeg sliter en del med sjalusi fra venner, familie og gutter. Det er veldig vanskelig for meg å ta dette opp, for da vil folk med en gang tenke at jeg en innbilsk osv. Dette er ikke tilfellet, og det er utrolig hardt for meg.
Jeg har mange venner, men alle er i et forhold, så det er automatisk jeg som blir nedprioritert. Det er alltid jeg som er det som må ordne i stand hvis vi skal finne på noe, å dette føler jeg at de ikke setter pris på en gang.
Jeg føler meg så utrolig alene, og ensom og alle tror jeg er perfekt å at alt er bra. og hvorfor tror de det?? Jeg har alltid vært popoulær og "pen". altså alltid trukket mye oppmerksomhet fra guttene. Selv så håper jeg at folk liker meg for den jeg er, og sier alltid at jeg er mer enn bare ett utseende. det sårer så utrolig å bli dømt for hvordan man ser ut, og folk later ikke til å bry seg om annet.
Jeg føler at når det kommer til gutter, så vil de bare være med meg for en ting, og med en gang jeg nevner interesser og hva jeg liker, så fnyser de det bort og legger til en kommentar at det er jo utseende man legger merke til osv.
Jeg er så "lost" i hvordan å skulle få en gutt til å bli interesert i meg på en ekte måte. og det er det eneste jeg ønsker. har sleti med depresjon i mange år og vært innlagt, samt et forsøk på å ende livet mitt. Det er jo ikke dette jeg vil, og synes det er så sårt at det ender slik.
Jeg ønsker å finne mennesker som blir glad i meg fordi jeg er veldig snill og et godt menneske. Gjør det bra på skolen og er morsom. Hvorfor må jeg slite sånn med noe så overfladisk som hvordan jeg ser ut?
Jeg bør også nevne at jeg opptil flere ganger har fått hendvendelser til både det ene og det andre, hvor jeg blir tilbydt penger "for å se bra ut". Og blir tilbudt gaver av menn som er altfor gamle, for bytte med at de kan være med meg en natt. uff, dette er så utrolig nedvergende. Og jeg klarer ikke "ta" igjen og få ut sinne jeg bærer i henhold til dette. Har ikke sagt ja til noen, bare så det er nevt, men det plager meg veldig å bli utsatt for dette.
Hjelp, hvordan kan jeg få mennesker til å bli kjent med den som bor inni meg?
Med vennlig hilsen Jente18
(Følelser)Svar:
Hei Jente 18!
Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at dette ikke er noe som har oppstått siden du ble stor og nesten voksen. Kanskje er det sånn at ditt utseende har blitt mye kommentert og derfor en viktigere sak enn hvem du er som person helt fra du var lita. Å få med seg det grunnleggende fundamentet fra barnsben av som handler om egen identitet er viktig, og hvis identiteten blir knyttet til det overfladiske, har du mistet noe fra begynnelsen. Kan det være slik?
I så fall handler dette om hvordan dine omgivelser har forholdt seg til deg, og ikke motsatt. Dessverre er det du selv som må snu dette. Kan hende trenger du mer profesjonell hjelp med samtale. Utseendet ditt er og skal fortsatt være en del av deg, men som du selv er inne på, er det mennesket inni deg som er det viktigste.
Du kan overhøre og overse blikk og hentydninger/utsagn som handler om utseendet ditt, og slik gjøre en del selv ved å framheve mer hva du vil, kan og interesserer deg for. Hvis folk ikke er interessert i det, så er de heller ikke verd å satse på som venner. Du må nok tåle å svelge noen skuffelser og bruke tålmodighet. Men tenk også på om du trenger en henvisning til psykolog. I og med at du har vært langt nede psykisk, så tror jeg at det er fornuftig å jobbe grundig med dette. Ønsker du det, så må du be fastlegen din om å skrive en henvisning.
Lykke til! Hilsen helsesøster.
< Tilbake