Dette spørsmålet ble stilt 31.8.2010 og ble besvart 3.9.2010.

Spørsmål:

Nå er det litt over en uke siden jeg startet på vgs og er så bekymra for at jeg ikke skal få noen venner.

Jeg er helt ekstremt sjenert og det er sikkerlig plagsomt. Det er ikke bare å snakke, for det har blitt en ond sirkel for meg. Jeg tør ikke si noe med mindre folk snakker til meg først og jeg er så redd for å virke kjedelig. Nå går jeg på en skole med veldig mange smarte elever, og jeg kom akkurat inn der, så siden jeg er en av de med lavest karaktersnitt, og jeg merker at de andre er mye smartere enn meg når vi skal jobbe i grupper. Jeg kan ikke så mye, og kan ikke hjelpe til med så mye, og da føler jeg at de andre synes jeg er kjempedum, for de svarer med et sånn spesielt tonefall og smiler til hverandre. Det gir meg superdårlig selvtillit, og da tør jeg heller ikke å bidra med noe eller snakke.

Seriøst, jeg er så jævlig fortvila. Har ingen venner og jeg vil ikke være ensom resten av livet. Alle henger i gjenger og jeg tør rett og slett ikke gå bort. Jeg klarer det ikke. De kjenner hverandre fra før, eller har blitt godt kjent allerede, så jeg føler meg ikke velkommen. Aner ikke hva jeg skal si. Vil ikke virke kjedelig.

Hvis det hadde vært noen andre som hang alene, så hadde jeg klart å gå bort, men jeg klarer ikke å gå bort til store gjenger.

Folk har allerede blitt venner, og begynt å adde hverandre på Facebook, mens jeg ikke har blitt kjent med noen ennå..

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så utrolig desperat. Jeg vet at dere ikke kan få venner for meg, men kan dere gi meg noen dødsgode tips?

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke tør å prate med folk, men det går bare ikke, og det er veldig lett for andre å si "bare snakk", men for folk som er ekstremt sjenerte blir det utrolig vanskelig.

I friminuttene blir jeg gående alene og det er kjempetrist. Hadde èn jeg hang med på ungdomsskolen, men hun har begynt på en annen skole. Jeg turte å snakke med henne fordi vi gikk alene begge to, og da synes jeg ikke det er like vanskelig. Det er verre å bli avvist av gjenger.

Og selv om noen ikke direkte avviser meg, så føler jeg kanskje at de ikke vil ha meg der, fordi jeg er veldig kjedelig, sier ikke så mye gøy og har ingenting å bidra med.

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Kjære deg.

Jeg et helt sikker på at det er mange som liker deg og som sikker gjerne vil bli kjent med deg, om de bare fikk muligheten til det. Det er bare ikke så lett for dem å ta kontakt dersom de opplever deg sjenert og avvisende.

Derfor tenker jeg at vi må få deg i godt humør og vi må få deg til å smile og være trygg på elevene i klassen og på skolen din. I tillegg til at du må finne deg selv og få bedre selvfølelse og selvtillit. Den beste måten for å få dette til tenker jeg er å prate med noen som vet en del om hvordan man kan trene på å få tro på seg selv. Hva med helsesøster på skolen din? Jeg er helt sikker på at hun /han har masse tanker rundt dette og kan hjelpe deg og gi deg litt oppgaver over tid.
Snakk med helsesøster eller med Utekontakten så finner dere noen løsninger sammen.

Når du prater med noen, så er det viktig at du ser på den du prater med. Se på øynene hans /hennes og lytt til hva vedkommende sier. Om du blir rød i kinnene, så ikke bry deg om dette. Det vil gå over etter hvert som du få litt øvelse. Stå også i ro med føttene og hendene. Ha hendene i lomma eller hold de sammen foran deg. Jo mer du står i still og ikke famler og plukker på deg selv eller ting, jo mer kan du konsentrere deg om samtalen og den andre ser at du er trygg i samtalen. (selv om du kanskje ikke føler det slik selv...). Det tar tid å bygge opp tro på seg selv, men dette er en start.
Så må du begynne å si din mening. Rekke opp hånda og svare på spørsmål om du vet svaret - og er det galt så ikke bry deg om om du blir rød i kinnene, prøv å le det bort sammen med de andre. Ha selvironi, det vil si lær deg å le av "dumheter" som du gjør selv. Om andre erter eller sier noe som du ikke liker, så le eller la være å bry deg. Om noen sier at du ble så rød, så kan du si at ja er det ikke kledelig, eller ja og hva så, eller ja det smittet av fra deg eller fra genseren din osv. Ta det ikke alvorlig.

Slike ting er det helsesøster kan hjelpe deg med om du snakker med henne /han. Så får du små oppgaver som du kan trene på hver dag. Som å se på de du går forbi uten at du trenger å si noe til dem. Smil til de du går forbi, vis at du er "sterk" og har tro på deg selv. Det er trening over tid, men tro du meg - det hjelper!!
Det er ikke godt å føle seg til overs. Jeg tror at selv om det ser ut som om alle har nok med sitt, så er det alltid plass til deg også i en sammenheng. Men det er kanskje du som må være den aktive for at det skal skje. Kan du se deg rundt om det er noen spesielle du har lyst til å være mer sammen med? Ikke vær redd for å ta kontakt med den eller dem du vil. Det går an å være sammen med flere enn en hvis du er redd for å trenge inn i vennskap.
Du kan også benytte anledningen til å begynne med en fritidsaktivitet. Kanskje er du med i noe fra før, eller du vet om noe du kan tenke deg å starte med. Det er ofte lettere å få kontakt med folk i slike sammenhenger. Du får da også mer å være opptatt av, og får mindre tid til å tenke på ensomhet.
En tredje ting er å se deg rundt om det er folk som trenger din hjelp til noe. Det kan være eldre, funksjonshemmede eller andre som er ensomme og trenger besøk eller hjelp til å handle. Du kan få mange nye venner slik hvis du vil, selv om det ikke er akkurat på skolen. Dessuten blir du i godt humør av å gjøre slike ting, og det kan igjen speile tilbake på at du blir en enda mer omgjengelig person for andre å være sammen med. Hvis det er en Frivillighetssentral der du bor kan du sjekke opp der om de har oppgaver til deg. Se Gule sider i telefonkatalogen.
Mye handler om å tenke positivt og gjøre noe med situasjonen du ikke liker. Det er ikke alltid like lett, men det gir resultater når du gjør det. Håper du fikk noen tips du kan tenke videre på. Lykke til!

Hilsen helsesøster

< Tilbake