Dette spørsmålet ble stilt 17.11.2008 og ble besvart 24.11.2008.

Spørsmål:

Hei, har nyligt begynt og studere etter og vert i jobb i 3 år.Haddehar ein jobb eg trivdes i og budde i egenkjøpt leilighet ca 5 min fra foreldre, venner og alt eg trengte. Nå bur eg ca 2 timer vekke, og det er ikkje bare bare og gå heim for og snakke eller og ver med venner, også tar jo skule mye av tiden min, eg har vurdert i det siste og slutte på skulen og gå tilbake til jobb, mye på grunn av at dette føler eg ikkje er noko for meg, men har følt lenge at foreldra mine vil at eg skal bli noko meir enn det eg har utdanning i.
Bur sammen med ein som eg jobbet med tidligere som også studerer det eg studerer. men allikevel syntes eg det er tomt.
Har mista alle bestefoeldra mine, først bestefar min for 4 år siden, farmora mi for 1 år siden og mormor i sommer. Det er nå eg begynner og føle meg lei og kan begynne og grine av tanker.

Har også nylig gjort det slutt med kjæresten min, fordi me kan ikkje ver i lag uten og krangle, eg tenker på ho masse, men kan aldri tenke meg og bli i lag med ho igjen, fordi ho har vert utro mot meg, vert utro mot eks typen hennes med meg.
Men me har allikevel for masse minner, ho har tatt abort 3 ganger,noko eg tenker ein del på.
Ho har det veldig vanskeligt på grunn av ho blei voldtatt i syden for noen år siden. Det virker som ho vil bruke det som ein grunn for og holde meg tilbake.


Eg veit ikkje kva eg skal gjer, eg vil ha ein bedre utdannelse, men eg føler meg for det meste av tida lei når eg ikkje er heime(plassen eg budde før)

Kossen kan eg prøve og forklare mamma og pappa at eg vil utsette utdannelse pga ensomhet, mykje lei(vil ikkje kalle det deppresjoner for eg er jo glad) og trives rett og slett ikkje i den tilværelsen eg er i nå.

Takk for tidligere svar om andre saker

Gutt 21.

(redigert)

Svar:

Hei!

Det aller viktigste er at du trives og har det bra og lever livet ditt slik du vil ha det. Du hadde et godt liv du likte da du jobbet og bodde i egen leilighet. det at du bodde for deg selv og tjente penger til livets opphold viser at du er istand til å leve et selvstendig liv uavhengig av dine foreldre. Så lenge du forsørger deg selv, tenker jeg at foreldrene dine ikke har noe med hvordan du lever og tjener til livets opphold.

Selv om foreldrene dine har håp og forventninger om at du skal ta mer utdanning, så tror jeg at det er aller mest opptatt av at du skal ha et godt liv og trives med tilværelsen. Når de oppfordrer deg til å ta bedre utdannelse, så er det sannsynligvis fordi de tenker at det er til det beste for deg og de mener nok ikke at du skal tvinge deg gjennom en tilværelse der du er nedfor og trist og ikke trives bare for at de skal bli fornøyd med utdannelsen din. 

Jeg anbefaler at du forklarer situasjonen til dine foreldre ved å vise dem det du har skrevet her og svaret mitt også. Si til dem at du sliter så mye med tilværelsen nå at dette er ikke er riktig for deg akkurat nå. Du har opplevd mye tap og sorg de siste årene og dette er også med på å gjøre at du har behov for å være mest mulig i ditt vante miljø og fortsette med det "gamle" livet ditt som er kjent og som du trives med. Det er grenser for hvor mye forandringer du tåler på èn gang. Når du får tid på deg, kan du vurdere situasjonen på nytt. Du er jo fortsatt veldig ung og du har allverdens god tid til å ta videre utdanning senere. Det har ingen hast.

Håper dette svaret er til nytte for deg og at du snart får en tilværelse og et dagligliv du trives med. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake