Dette spørsmålet ble stilt 15.12.2008 og ble besvart 22.12.2008.

Spørsmål:

Hei! Jeg er en gutt på 23 år og har en kjæreste på 21. Vi har vært sammen i snart et år. Jeg har sett andre her inne som har litt av det samme problemet jeg sliter med, og som har fått svar, men vil likevel ha en personlig tilbakemelding.

Vi har det veldig flott sammen og alle forutsetninger for en lang fremtid sammen er absolutt tilstede. Vi har god kommunikasjon og kan snakke om alt. Og vi er ved det ståsted at hun bare venter på å få en ring.

Vi har naturligvis snakket om våre tidligere forhold og fortid. Vi hadde denne samtalen veldig tidlig i forholdet, og jeg reagerte ikke særlig på det hun fortalte meg på det tidspunktet. Men etter en stund, da jeg naturligvis ble mer og mer glad i henne, begynte jeg å tenke på hennes fortid med ubehag og fikk bilder i hodet jeg ikke trengte.

Jeg har i min fortid som tenåring vært sjenert ovenfor jenter. Jeg har hatt mange beundrere og jenter som har vært interessert, men har aldri turt å gi noe respons. Fra perioden 16-20 ble jeg mye mer utadvent og omsorgsfull og ikke minst ble det lettere i forhold til jenter. Som 22 åring dro jeg i miltæret, og i løpet av det ene året var jeg sammen med 2 jenter og hadde sex for første gang med den siste av dem. Dette var et forhold som varte i 3 mnd ca.

Jeg har nemlig vært veldig konsekvent på å ikke ha sex før jeg fikk meg en ordentlig kjæreste med potensiell fremtid. Jeg har avslått flere one-night stands fra jenter, og er stolt av de avgjørelsene jeg har tatt. Jeg har alltid ment at sex burde være med noen man er glad i og ikke fremmede eller "venner".

Altså, kjæresten min har hatt sex med 5 gutter, og rota med flere. Den første hun hadde sex med var visstnok bare en venn. Hun har også fortalt at hun angrer veldig på det hun har gjort, og hun har slitt mye med dårlig selvbilde og derfor søkt bekreftelse hos gutter. Hun hadde nærmest gitt opp gutter helt inntil hun møtte meg, pga alle nederlagene og guttene som bare ville ha sex og ingen forhold.

Jeg har slitt med tanker om henne og andre gutter i perioder og tatt det opp med henne. Dette har blitt en stor belastning for henne, og siste gang jeg tok det opp sa hun at hun nå ikke orker å bli minnet på fortiden flere ganger. Hun har sagt at hun angrer på de feiltrinnene hun har gjort, og at hun har helt andre holdninger nå enn hun hadde da hun var yngre. Hun har grått mye og vært lei seg når jeg har fortalt hva jeg går å tenker på, noe som har vekket sympatien for henne og dermed satt til side mine egne følelser, som jo var grunnen til at jeg fortalte henne dette.

Da jeg valgte å vente med sex til jeg fant meg en kjæreste gjorde jeg det mest fordi jeg ikke ville at min fremtidige kjæreste skulle måtte slite med min fortid hvis det ble et tema. Og når jeg nå endelig har møtt en jeg vil dele livet mitt med, finner jeg ut at hun ikke har ofret en tanke om å vente og å ha det med noen du er glad i. Jeg møter henne fortid med uforståelse og sjalusi, siden jeg føler at min venting var totalt forgjeves. Jeg får tanker som at da kunne jo jeg også hatt sex med den og den jenta. Jeg blir frustrert, og da hun fortalte om han som hun holdt på med i 2-3 mnd, vrengte det seg inni meg. Jeg får vondt i magen når disse tankene kommer opp, og jeg prøver å fokusere på nåtiden og at det er oss som gjelder nå og at fortiden ikke kan forandres.

Jeg vil ikke ha noen andre enn henne, og jeg tror ikke at å forlate henne ville løst problemet. Og hvis jeg slo opp, og gikk ut og hadde haugevis av "one night stands" ville det neppe hjulpet, dessuten ville det sannsynligvis slå til bake på meg selv dersom jeg ironisk nok skulle finne meg en jomfru til kjæreste.

Jeg trenger sårt en utvei i dette, og da helst en jeg kan gå sammen med min kjæreste. Jeg har ikke disse tankene hele tiden, men de dukker opp i perioder, gjerne etter å ha sett en film eller lest et eller annet som kan assosiere.

Jeg vet at dette er utelukkende mitt problem, og at mye av disse følelsene skyldes litt dårlig selvtillit og at jeg har vokst opp i et miljø der man ikke ligger rundt med hvem som helst, men helst venter til man er kjærester eller gift. (både hun og jeg er vokst opp i et kristent hjem). Min kjæreste gjorde aldri noe galt og fant aldri på noe dumt som liten (hun er storesøster). Men etter hun fylte 18 fikk hun litt andre venner, og dro på fester og prøvde alkohol for første gang. Hun mistet litt grepet, og prøvde vel å ta igjen for at hun hadde vært så pliktoppfyllende hele livet. Hun har dessuten opplevd en skilsmisse og en far som var utro, noe som har gått veldig sterkt innpå henne.

Vi har de samme verdier og synspunkter. Men det er fortiden hennes jeg ikke klarer å glemme, hun har slitt litt med min også men hun har kommet over det. Tingen er at jeg hadde sex med en jeg var kjæreste med, selv om det ikke varte så lenge. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å takle at hun hadde hatt 5 kjærester før meg og hatt sex med dem. Men "one night stands" og vennesex er mer enn jeg klarer å takle eller forstå. Hun derimot sier at hun hadde lettere taklet "one night stands" enn at jeg hadde hatt 5 ekskjærester. Vi er visst forskjellige der.

Jeg vil så gjerne bruke mine krefter og ressurser på å elske kjæresten min og konsentrere meg om skole og jobb, men hver gang jeg får disse tankene klarer jeg ingen av delene.

Håper du kan gi meg noen råd og veiledninger!
(redigert)

Svar:

Hei.

Det høres ut som at dere to begge ønsker et forhold med en felles framtid. Dere har mange felles meninger og et godt utgangspunkt for å kunne få et fint samliv. Men dere er også to ulike mennesker som har gjort deres tidligere erfaringer på godt og vondt.

Det kan virke som at du ønsker at hun skulle ha gjort det samme som deg, og når hun ikke har gjort det, så begynner du å tolke det som hun har gjort ut fra dine valg og så blir det for strevsomt. Hennes fortid handler ikke om deg. Og din fortid handler ikke om henne. Kanskje skulle du ønske at det var du som hadde disse erfaringene? Det er ikke lett å skille på fornuft og følelser. Men nå har du veldig mye å vinne på å klare og forsone deg med at det er nåtiden og framtiden som angår dere som par og ikke fortiden. I fortiden var dere to enkeltindivider som ikke tenkte på at akkurat dere to skulle finner hverandre.

Du sier selv at dere er forskjellige på hva dere legger mest følelser i. Godta denne forskjellen! Dere kan ikke spole tilbake tiden og la disse samtalene være usagte. Men det beste er ofte å ikke snakke om tidligere seksuelle erfaringer. Det gir ofte trøbbel og har liten positiv effekt. Du ønsker ikke å la slike negative følelser styre deg. Og det er jo også ubegrunnete tanker da du her og nå er trygg på henne og dere har det fint sammen. Sjalusien du har mot hennes fortid påvirker din trivsel her og nå. Dette er noe du kan trene deg på å leve med uten å la det ødelegge her og nå. Hold fokus på at det er henne du elsker. Selv om hun har en fortid som du ikke er bekvem med, så er det akkurat henne med det livet hun har levd som du har blitt så forelsket i. Det at hun har med seg disse erfaringene, kan gjøre at hun er tryggere på deg og vet at det er et slikt forhold hun ønsker.  Snu dette til noe positivt!

Det er fullt forståeligat hun blir lei av å høre på at du prater om dette og bekymrer deg. Dette er hennes fortid og ikke noe hun kan endre på. Hun har heller ingen grunn til å skulle skjemmes over dette. Det var hennes ungdomstid som ble slik av ulike grunner. Hun har ikke skadet andre, men gjort det som føltes rett der og da. Hennes fortid gjør henne ikke til noe dårligere menneske enn deg eller noen andre.

Kanskje er det slik at du forsøker å få henne til å mene det samme som deg omkring vennesex og one-night-stand, men hva er nå vitsen med det? Still deg selv noen slike spørsmål. Vær nysgjerring på deg selv og hvorfor du blir så opptatt av dette. Hva er hensikten? Hva ville ha vært annerledes hvis det ikke var sånn?

Skriv ned tanker og følelser og se om det kan hjelpe deg til å se andre tankemønster enn det du nå har viklet deg inn i. Du definerer selv dette som lav selvtillit og sjalusi. Det er naturlig å synes at det er vanskelig å se for seg kjæresten sammen med noen andre. Men hjelp deg selv til å ikke fokusere på dette. Når du kjenner at dette ubehaget dukker opp, så velg en strategi for å stoppe opp før du låser deg for mye. Ikke prat med henne om dette, men ta en treningsøkt, prate med en kompis, høre på musikk osv.

Du beskriver godt hvordan dette er for deg og viser en selvinnsikt i dette, men så har du mistet troen på at dette er noe du kan påvirke selv. Klart du kan klare å endre på dette slik at du kan ha det fokuset du ønsker. Men da må du kanskje først og fremst "tilgi" både deg selv og henne slik at du kan komme et steg videre. Selv om det ikke er noen grunn til at du skal bære nag til henne, så gjør du det likevel og da kan dette med forsoning og tilgivelse bli sentrale begreper. Kanskje handler ikke dette om henne og hennes fortid , men mest av alt om de valgene du tok i fortiden? Kanskje handler dette om "nerver" siden  dette forholdet begynner å bli så seriøst at det er forventninger om en ring? Ikke stress, men ta en dag i gangen. Det kan virke som at du stiller veldig store krav til deg selv. Prøv å justere ned forventningene til deg selv og tillat deg selv å være den du er. Det kan hjelpe også på slike følelser

Jeg vet ikke om dette svaret gjør deg noe klokere eller situasjonen lettere for deg. Det å gå i samtaler kan være en måte å jobbe seg ut av slike fastlåste mønstre på hvis du kjenner at dette er noe som virkelig plager deg i det daglige. På nettsiden www.unghelse.no finner du god informasjon om ulike måter å ta kontakt på for å få en type hjelp som du synes kan passe for deg.

Lykke til videre med kjærligheten:) 

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake