Dette spørsmålet ble stilt 2.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.

Spørsmål:

Hei. jeg er en jente på 16 år som har slitt en del den siste tiden. Foreldrene mine er skilte, noe som ikke er et problem i seg selv. Men begge har giftet seg på nytt igjen og fått barn. De skilte seg ganske tidlig og jeg har hatt et forhold til mine steforeldre i ganske mange år. Stemoren min er vel det største problemet for hun har behandlet meg dårlig igjennom mange år. For henne er jeg ikke verdt noen ting, og igjennom alle år så har hun ødelagt selvtilliten min mer og mer. På slutten av 10 var da jeg ikke orket mer. Eksempler på hva hun har gjort er vanskelig å beskrive, men da jeg var liten kunne hun gå i fra meg og la meg være ute alene. Jeg fikk heller ikke mat før faren min kom hjem fra jobb. Det ble egentlig bare verre jo mer tiden gikk, og etter hvert ble jeg redd for å være meg selv og jeg turte ingenting. Hun fikk pappa til å ikke være med meg, men bare jobbe. Og jeg kunne få brukte ting i bursdagsgave og julegave, eller ting som også kunne brukes av mine søsken. Mens mine søsken fikk alltid splitter nye ting. Det gjorde at jeg følte meg utenfor,og lite verdt. Ellers fikk jeg aldri noe, og det handler aldri noe om meg. Jeg gruer meg alltid til å dra dit, fordi hun alltid får meg til å gråte. Hun kan si stygge ting om meg eller andre, og gjør ting bevisst for å såre meg. Jeg orker ikke mer av dette, og jeg trenger hjelp. Jeg ser på meg selv som en som ikke betyr noe. Jeg har slitt med søvnproblemer og med å spise mat i over en lang periode. Hva skal jeg gjøre?

Svar:

Hei.

Stemoren din har behandlet deg på en helt uakseptabel måte. Dette er trakassering og mobbing og det skal du ikke være nødt til å holde ut mer av.

Når det er slik at du sliter med søvnproblemer, føler at du ikke betyr noe og har spiseproblemer så er det tydelige tegn på at du trenger hjelp til å forandre situasjonen. Dette er en så alvorlig vanskelig situasjon at det er alt for vanskelig for deg å takle alene. Mitt forslag er at du først og fremst snakker om det du sliter med til foreldrene dine eller andre voksne i familien din. Du trenger all den hjelp og støtte du kan få hos de voksne omkring deg.

I tillegg kan du også oppsøke hjelp hos en lærer, sosiallærer, rådgiver, helsesøster eller lege. På Klara Klok finner du en oversikt over alle landets helsestasjoner for ungdom. Der kan du få samtaler en helsesøster.  Hvem som er fastlegen din finner du ut på fastlegetelefonen nr. 81059500, eller ved å gå inn på Helfo. Der kan du også bytte fastlege hvis du ønsker det.

Mange som har problemer av et eller annet slag, synes det er fryktelig vanskelig å snakke om problemene sine. Det er med dette som alle andre ting; alt går lettere med litt øvelse. Jo mer du tør å hoppe i det og åpne opp og snakke om det som er vanskelige tema, jo lettere kommer det til og bli å snakke om dette etterhvert.

For å få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Dessverre er det ikke slik at helsesøster, lærere, leger, psykologer eller andre mennesker kan gjette hvordan du har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du som begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Du kan også skrive flere notater om hva du sliter med og vise til hjelperne dine.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Og du kan ta kontakt med barneombudet: Ring 22993950. Åpent kl. 09–15. På nett: barneombudet.no

Hold ut og oppsøk hjelp snarest til å sette en stopper for den dårlige behandlingen stemoren din utsetter deg for samtidig som du får bygget deg selv opp psykisk. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake