Dette spørsmålet ble stilt 27.12.2008 og ble besvart 30.12.2008.

Spørsmål:

Hei!
Bra side, med mange bra svar.
Har et lite problem jeg sliter veldig med.
Bestevenninna mi sliter VELDIG psykisk, og det har gått så langt at hun har tenkt selvmordstanker osv.
Det begynte da hun mistet søsteren sin da hun var liten. Deretter mistet hun andre familiemedlemmer og på toppen av det hele var det 2 såkalte "venner" som gikk rett i mot henne å sa at de ikke skjønte hvorfor hun var her og at hun like så godt kunne dø... Hun er svært psykisk svak, og jeg orker ikke dette mer. Jeg blir på en måte som e slags psykolog som må ta meg av henne. Å dette tærer veldig på meg som person. I tillegg så tvinger mamma meg til å være sammen med henne. Vi har vært bestevenner siden vi var små, og hun er ett år eldre enn meg og går på en annen skole. Jeg vil jo være sammen med henne, men vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg på en måte. Alt skal dreie seg om henne hele tiden, og vi kan aldri ha det morsomt sammen.
Synes dette er veldig leit, og vil ikke ha det sånn.
Håper dere kan hjelpe meg og henne.

J snart 16...

Svar:

Hei

Det er alltid vanskelig å se at noen man er glad i sliter psykisk og det kan som du skriver om her ofte være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til slike problemer og hva man skal si/eller ikke si. Det å lytte og støtte og signalisere at man er der som en venninne dersom hun vil snakke er vel det eneste rådet jeg kan gi deg. Det er ikke din jobb å være behandler. Overlat dette til de voksne eller til behandlere i helsevesenet. Du trenger ikke å tenke på å ha noe fornuftig å si, men sørg bare å være der som en venn. Det å ikke vite hva en skal si en slik situasjon er noe som de fleste kan kjenne seg igjen i. Det er ofte ikke hva man sier som betyr noe, men at man er der for en person som har de såpass vanskelig som det du foreller at venninnen din har det.

Så det jeg vil anbefale deg er å være normal, som du ellers pleier å være. Du kan ikke ta bort hennes vonde tanker og følelser, men du kan signalisere at hun kan snakke med deg om dette dersom hun ønsker det. Da har du signalisert et tilbud til henne og at du er en god venninne for henne. Om hun velger å benytte seg av dette er hennes ansvar. Du er ikke hennes behandler men venn! Ikke bland disse rollene, både for din egen del og din venninnes del. Husk at venner skal støtte og lytte - ikke behandle.

Når det er sagt så er det viktig at du ikke tar på deg mer for venninnen din enn det du klarer og orker. For da kan du selv ende opp med å slite. Det er derfor viktig at du setter grenser for deg selv, både for hva dere skal bruke tiden til når dere er sammen og hva du orker å involvere deg i. Hvis det er slik at du ikke orker å høre på hennes tanker om døden og depresjoner så har du rett til å si noe om dette og verne deg selv på denne måten. Kanskje du kan si noe til henne om dette. At du vil være en venninne for henne men at du opplever det som vanskelig å gi henne råd og høre på alle hennes tanker om selvmord. Jeg er sikker på at hun vil forstå at dette også er vanskelig for deg som venninne. Kanskje dere kan bli enig om å gjøre morsomme ting sammen når dere er sammen.

Jeg håper at svaret mitt hjelp deg og ønsker dere begge lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake